Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner

Blant ansatte i kommunal sektor er det i løpet av det siste året rundt 20 prosent som har vært vitne til, avdekket eller opplevd kritikkverdige forhold som burde har vært stoppet. Seks av ti har varslet om dette. Én av fem varslere fikk negative reaksjoner som følge av varslingen.

På spørsmål om det hjalp å varsle, så er det bare 12 prosent som svarer at det kritikkverdige forholdet opphørte, mens 26 prosent mente at det ble en viss eller klar forbedring. De arbeidstakerne som svarer at de har varslingsrutiner der de jobber, oppnår større grad av endring enn de som ikke har denne type rutiner eller ikke kjenner til at de har det. Den viktigste grunnen til at mange (fire av ti) lar være å varsle er frykt for represalier.

Åpenhet og innsyn gjør at man kan oppdage og rette opp grove feil, sløsing og misbruk av offentlige midler. Nettopp derfor er det svært viktig at arbeidstakerne har gode muligheter til å ytre seg, både internt og eksternt. Verken ansatte eller ledere er uten videre åpne for at arbeidstakere tar del i den offentlige debatten, selv om de bidrar med sin fagkunnskap. Nesten 40 prosent av de ansatte mener at toppledelsen begrenser deres muligheter til å ytre seg av hensyn til arbeidsplassens omdømme.

Arbeidsmiljølovens regler om varsling trådte i kraft i 2007. Nesten ti år etter, er det fremdeles ganske lav kjennskap til disse bestemmelsene blant de ansatte i kommunal sektor