Til hovedinnhold

Bolig

Samfunnsutvikling – og planlegging

Boligbehov og ubalanser i storbyene

Prosjektresultatene blir trukket inn i drøftingene av utfordringene i boligpolitikken, bl.a. i byrådets diskusjoner i 2016 om boligbehov og forsering av boligbyggingen i Oslo. Presentert på seminar i Husbanken 2014. Under valgkampen 2015 ble resultater trukket fram på Samsvar-seminar med politikere og forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er publisert artikler i Eiendomsmegleren 7/8 2014 og Arbeiderhistorie 2016 (Utgitt av Arbeiderbevegelsens arkiv, er under utgivelse).
Foto: Visit Oslo

Prosjektnummer:000043

Utførende miljø: NIBR - Norsk inst. for by- og regionforskning

Ferdigstilt: 2015

​ekkes boligbehovet i storbyene? Hvor mye blir dette påvirket av hvordan boligbruken endrer seg? Og hvordan døres den politiske debatten om dette? NOVA har studert dette fra flere vinkler i prosjektet Boligbehov og ubalanser i norske storbyer. Vil boligbehovet hos byenes innbyggere endre seg de neste tiårene? Dekker markedet boligbehovet? Når en stiller sammen statistikk for boligbygging og for endring i boligmassen viser det seg at tilveksten i antall bebodde boliger (boligmasse) har vært større enn boligbyggingen fra 2001 til 2011. Med unntak av Oslo har antall boliger økt mer enn voksenbefolkningen. Men i Oslo
har boligdekningen blitt dårligere og gjennom de ti årene har det bygd seg opp et «boligunderskudd » på 10 000. Boligfrekvenser er et sentralt begrep for å vurdere boligbehov og bruken av boligmassen. I et enpersonhushold (en person = en bolig) er boligfrekvensen 1. I et parforhold (to personer = en bolig) er frekvensen0,5. I storbyene har frekvensene steget: de lå i 2001 mellom 0,53 og 0,63, men i 2011 lå de mellom 0,56 og 0,65. Prosjektet har analysert utviklingen i boligfrekvensene for tre ulike grupper – unge voksne personer (20–35 år), befolkningen i gruppen 61+, og gruppen med innvandrerbakgrunn. Eldrebefolkningen kommer til å vokse, men fordi noen flere eldre kommer til å bo sammen (bli gamle sammen) går boligfrekvensene ned for dem. Mens unge voksnes husholdsmønster i 2001 var ganske ulike i de fem storbyene, er det blitt mer likt i 2011, og en økende andel unge under 35 bor for seg selv (økende frekvens). Innvandrerne har til nå hatt en lav boligfrekvens, men vil deres boligfrekvenser endre seg? Forskerne har testet ulike scenarier og ser at mulige frekvensendringer ikke fører til dramatiske endringer i det samlede boligbehovet. Derfor er det like viktig for kommunene å være oppmerksom på hvor usikre befolkningsframskrivingene kan være. I et eget delprosjekt er den politiske debatten i 2011–2013 om boligbyggingen i storbyene analysert. Det hevdes at politikernes retorikk kan tilsløre andre viktige spørsmål som: Hva skjer i den eksisterende boligmassen – hva er forholdet mellom demografi, boligfrekvenser og boligbyggebehov – mellom utbyggeres profitt og «samfunnsskapte verdier» i boligmarkedet –mellom behandling av eiere og leiere?

KONTAKT