EFFEKTER OG KONSEKVENSER AV ENDRING I KOMMUNESTRUKTUR

Kommunesammenslutninger og politisk legitimitet: Forventningen om at folks forankring i lokalmiljøet, mellommenneskelig tillit og engasjement i lokalsamfunnet og politiske påvirkningsmulighet er størst i små kommuner, får liten eller ingen støtte i undersøkelsen. Undersøkelsen viser at det er små forskjeller i den politiske legitimiteten til små og store kommuner. Debatten om kommuneinndeling i Norge, fra 50-tallet og fram til i dag, har beveget seg mellom en ideologisk debatt på nasjonalt nivå om verdigrunnlaget for det kommunale selvstyret, og en pragmatisk debatt på lokalt nivå om kommunens evner og muligheter til å ivareta rollen som produsent av velferdstjenester. Politiske effekter av kommunesammenslutninger: Undersøkelsen viser at kommunesammenslutningene på første halvdel av 60-tallet ikke hadde noen effekter på deltakelsen ved kommunevalget i 1967, eller på oppslutningen om bygdelister ved valget i 1967. Selv om folks direkte engasjement overfor den politiske kanalen er større i små enn i store kommuner, gir ikke undersøkelsen noe klart grunnlag for å konkludere med at kommunesammenslutninger vil svekke det lokale demokratiet. Effektivitet og kvalitet i tjenesteproduksjonen: Trekk ved den enkelte tjeneste, som produksjonsstruktur, kompetansestruktur og behov eller ønske om desentralisert lokalisering avgjør hvilke gevinster som kan påregnes ved sammenslutninger. Stordriftsgevinster kan forventes for tjenester med betydelige anleggs- og kapasitetsbetingede faste utgifter. Forutsetninger for at gevinsten kan realiseres er at kapasiteten ikke allerede er fullt utnyttet, og at sentralisering av tjenesten kan aksepteres. Kvalitetsgevinster kan forventes for tjenester som ytes individuelt til små befolkningsgrupper. Både stordrifts- og kvalitetsgevinster kan forventes for tjenester overfor små befolkningsgrupper som produseres i anlegg. Verken stordrifts- eller kvalitetsgevinster kan forventes for tjenester som ytes utenfor anlegg til enkeltpersoner. Dette gjelder spesielt tjenester til store befolkningsgrupper, samt tjenester med stordriftsfordeler der sentralisering ikke er mulig eller ønskelig.