Flere kommuner har de siste dagene fått henvendelse fra Utdanningsforbundet med anmodning om innsyn i dokumenter knyttet til kommunens og fylkeskommunens behandling av Debattheftet 2022.

KS vurderer at det nå er formålstjenlig å være åpen om vurderinger og behov som lå til grunn for årets hovedtariffoppgjør. Vi anbefaler at kommunene nå, etter at forhandlinger og mekling er gjennomført, praktiserer meroffentlighet når det gjelder saksframlegg og vedtak i forbindelse med debattheftebehandlingen.

Saksframlegg og vedtak vil vise at det er godt samsvar mellom innspill fra kommuner og fylkeskommuner, forhandlingsmandatet til KS og meklingsløsningen. Denne informasjonen kan bidra til å tydeliggjøre KS’ forhandlingsposisjon og KS’ lojalitet til mandatet som er gitt.

Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)

Alle politiske vedtak og saksframleggene er offentlige, med mindre det er omfattet av en av offentleglovas unntaksregler. Offentleglova § 23 har overskriften «Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon m.m.»

Første ledd i bestemmelsen lyder slik: «Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av økonomi-, lønns-, eller personalforvaltninga til organet.» Denne bestemmelsen gir hjemmel til å unnta opplysninger både i individuelle og kollektive forhandlinger.

I forarbeidene (Ot. Prp. nr. 102 (2004-2005)) heter det følgende i spesialmotivene til § 23: «Alternativet lønnsforvaltning tek sikte på å verne forhandlingsposisjonen til det offentlege. Det er også her eit vilkår at innsyn vil svekkje den strategiske stillinga til organet i den aktuelle saka eller i framtidige saker. Føresegna er først og fremst aktuell i lønnsforhandlingar, og da både i individuelle og kollektive forhandlingar.» 

Andre unntakshjemler som kan være aktuelle for dokumenter i saken er bestemmelsene i §§ 14-16 om dokumenter utarbeidet for intern saksforberedelse. Det beror på en konkret vurdering ut fra disse reglene om dokumentet er et organinternt dokument. Merk imidlertid at blant annet dokumenter som inngår i saksfremlegg til folkevalgt organ ikke kan unntas som internt dokument se § 16, 1. ledd bokstav a).

Reglene om unntak for interne dokumenter står på egne bein, og gjelder uavhengig av bestemmelsen i § 23 nevnt ovenfor. Det betyr for eksempel at selv om et dokument ikke kan unntas som internt dokument, kan opplysninger i dokumentet likevel unntas etter § 23 dersom vilkårene der er oppfylt.

Kommunen må vurdere innsynsbegjæringer konkret og selvstendig, jf. offentleglova § 29 første ledd, som lyder: «Eit organ som mottek eit innsynskrav, skal vurdere kravet konkret og sjølvstendig. Kravet skal avgjerast utan ugrunna opphald.»

For begge unntakene gjelde bestemmelsen om «meirinnsyn» («meroffentlighet») i § 11. Bestemmelsen lyder slik: «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.» Kommunen har plikt til å gjøre en slik vurdering.