– Problemet er nok mye større en det som har kommet frem tidligere. Rapporten viser jo faktisk at kommunene har store utfordringer, sier påtroppende regiondirektør i KS Troms og Finnmark, Bente Larssen.

Senter for økonomisk forskning ved NTNU har på oppdrag fra KS utredet om samiske forvaltningskommuner har merkostnader til ivaretakelse av tospråklighet og samisk opplæring som følge av rollen og lovkrav som medfører å være en samisk forvaltningskommune.

Lenkeblokk Icon Rapport: Merkostnader til ivaretagelse av tospråklighet i forvaltningsområdet for samisk språk

Rapporten ble presentert på strategikonferansen i KS Troms og Finnmark for ordførere og kommunedirektører blant annet fra det samiske forvaltningsområdet.

Har høyere utgifter

Rapporten viser at forvaltningskommunene har høyere kostnader innen grunnskole og administrasjon sammenlignet med andre kommuner. Resultatene støttes av funnene fra intervjuundersøkelsen, hvor informantene fra kommunesektoren rapporterer betydelige merkostnader i grunnskole og administrasjon som følge av språkforvaltningsansvaret. Oversetting av offentlige dokumenter og håndtering av henvendelser på samisk identifiseres som spesielle kostnadsdrivere.

Økonomiske analyser viser imidlertid ingen sammenheng mellom forvaltningsansvaret og økte driftsutgifter i barnehage- eller pleie- og omsorgssektoren.

Tilskuddet dekker ikke

Generelt er kommunene i intervjuundersøkelsen tilfredse med tilskuddene fra Sametinget. Til tross for dette opplever informantene at tilskuddene ikke fullt ut dekker alle merkostnader, og de finansierer derfor deler av aktivitetene selv og søker midler fra andre kilder. Kommunene melder også at fordelingen av betjeningsdelen ikke nødvendigvis representerer det faktiske antallet samiske språkbrukere i kommunen.

Kompetansemangel fører til økte utgifter

Kompetansemangel innen samisk språk og kultur er en betydelig utfordring i det tospråklige arbeidet, spesielt i grunnskolen og spesielt for lule- og sørsamisk. Lærermangelen fører til økte utgifter til rekruttering og kompetanseutvikling. Det er konkurranse om begrensede ressurser mellom kommunene og andre aktører som trenger samiskspråklige ansatte. Dette bidrar til økte utgifter til tospråklighet.

I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Det gir samiske språkbrukere spesielle rettigheter i møte med offentlige etater. Forvaltningsområdet består av tretten kommuner, samt de tre nordligste fylkeskommunene. Offentlige virksomheter innenfor forvaltningsområdet har en rekke forpliktelser overfor den samiske befolkningen både gjennom samelovens språkregler, opplæringsloven, barnehageloven og stedsnavnsloven. 

Definisjon og metode

Merkostnader defineres som ekstrautgifter kommunene pådrar seg for å oppfylle lovkrav innenfor språkforvaltningsområdet. Rapporten utreder forholdet mellom merkostnader og finansieringen av samisk språkforvaltning i kommunesektoren. Metodene som er benyttet i rapporten inkluderer bruk av offentlig statistikk for å kartlegge finansieringskilder, økonomiske analyser av forholdet mellom språkforvaltningsstatus og driftsutgifter, samt intervjuer med representanter fra utvalgte kommuner. Formålet med studien er å evaluere forholdet mellom kostnader for språkforvaltningskommunene og tilgjengelig finansiering.