KS KREVER GARANTI FOR FULL KORONOKOMPENSASJON TIL KOMMUNESEKTOREN

Koronapandemien har påført kommunesektoren betydelig økte kostnader og reduserte inntekter. Revidert nasjonalbudsjett 2020 har økt usikkerheten om kommunesektoren faktisk vil bli kompensert for dette.  Landsstyret vil peke på at kommuner og fylkeskommuner er helt avhengige av trygghet for at de økonomiske effektene av virusutbruddet blir kompensert. Uten slike forsikringer vil krisen kunne få store negative konsekvenser både for innbyggerne i form av redusert tjenestetilbud og næringslivet i form av redusert etterspørsel, som kommuner og fylkeskommuner ser seg nødt til å iverksette. Landsstyret ber Stortinget sørge for at et gis en klar og utvetydig garanti om full kompensasjon når RNB behandles.

Landsstyret merker seg at det er betydelige forskjeller mellom anslagene til regjeringen i RNB og anslagene til KS over de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren i 2020. Avviket mellom de to anslagene er i størrelsesorden 15-24 milliarder kroner. En viktig kilde til forskjell er at regjeringen, med unntak for skatt og lønns- og prisvekst, kun har beregnet de økonomiske konsekvensene for første halvår 2020. Det er åpenbart at det vil påløpe flere ekstrakostnader og inntektsbortfall også i annet halvår. I tillegg er regjeringens anslag for skattesvikt klart lavere enn anslaget til KS, og anslaget baserer seg på en langt mindre nedgang i aktivitetsnivået enn SSB, Norges Bank og andre prognosemiljøer har kommet med i den senere tid. Anslaget for lønns- og prisvekst gir også et vesentlig større positivt bidrag til kommunesektorens økonomiske handlingsrom enn hva landsstyret anser som realistisk å kunne forvente i 2020. Det skyldes både at regjeringens anslag på lønns- og prisveksten i utgangspunktet er svært lavt sammenlignet med hva andre forventer, men også at (fylkes)kommunene har mange avtaler som allerede er prisregulert for inneværende år som gjør det vanskeligere å redusere kostnadene. I tillegg har regjeringen tatt utgangspunkt i kommunesektorens samlede inntekter når konsekvensen for handlingsrommet er beregnet. Dette inkluderer også selvkostområdene og øremerkede tilskudd, hvor besparelser ikke kan omprioriteres til andre formål.  

Det er svært stor usikkerhet om utviklingen i annet halvår 2020. Det gjelder både hvorvidt faktiske merutgifter i sektorene og mindreinntekter i spesielt kollektivtrafikken vil bli dekket, jf.r manglende anslag på dette i RNB, og det gjelder hvorvidt Finansdepartementets tilsynelatende svært optimistiske prognoser for det kommunaløkonomiske handlingsrommet faktisk vil realiseres. Kommunene og fylkeskommunene har et selvstendig ansvar for å holde kontroll over egen økonomi. Stor usikkerhet nå medfører behov for å vedta og gjennomføre budsjettkutt raskt. Landsstyret mener at det må gis sterkere nasjonale forpliktende vedtak om full kompensasjon for å forhindre dette. 

Landsstyret vil peke på at kommunene og fylkeskommunene har fulgt opp de sterke oppfordringene fra regjeringen om ikke å gå til det skrittet å permittere ansatte. Kommunene og fylkeskommunene har dermed ikke brukt en slik innsparingsmulighet.

Landsstyret vil understreke at tilleggsbevilgningen til kollektivtrafikk er helt nødvendig i den situasjonen fylkeskommunene og kollektivselskapene er i nå. En ekstra kompensasjon for inntektstap i kollektivtrafikken på 1,5 milliarder kroner i RNB er et viktig bidrag.

Men dette er ikke nok. Kollektivselskapene står i en vanskelig situasjon og er helt avhengig av at ekstrabevilgninger eller klare signal om ytterligere bevilgninger før sommeren. Landsstyret mener Stortinget bør gi fylkeskommunene kompensasjon for forventet inntektsbortfall de kommende månedene, allerede nå.  

Landsstyret i KS ber regjeringen sørge for at kommunalt og fylkeskommunalt eide bedrifter, gis kompensasjon på linje med de private bedriftene.

Landsstyret har store forventninger til den varslede tiltakspakken som skal fremmes i slutten av mai. På samme måte som under finanskrisen kan kommuner og fylkeskommuner spille en viktig rolle for å stimulere til økt aktivitet i hele landet. Landsstyret legger til grunn at kommunenes og fylkeskommunenes rolle i tiltakspakken blir vurdert og at Stortingets anmodningsvedtak om fordelingsmodell følges opp fra regjeringens side.