Problemet i dag er at helsepersonell mangler enkel tilgang til relevant pasientinformasjon, og at journalløsningene ikke gir god nok støtte i arbeidshverdagen. Til syvende og sist går det utover innbygger og pasient.

- Arbeidet med å bedre kommunenes journalløsninger har vært et prioritert satsingsområde for kommunene over lengre tid. Nå ønsker kommunene å komme i gang med konkret stegvis realisering, og vi håper både staten og leverandørmarkedet vil bidra til det, sier områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS Kristin Weidemann Wieland.

Styringsdokumentet er levert

Styringsdokumentet for et felles journalløft er nå ferdigstilt i tråd med nye rammer som ble gitt arbeidet høsten 2022.  Dokumentet beskriver en første utprøvingsperiode, samt hvordan kommuner bør samordne seg ved fremtidige journalanskaffelser. Styringsdokumentet er utviklet i samarbeid mellom stat og kommune, der kommunene Bergen, Stavanger, Kristiansand, Hammerfest, Vinje, Ringsaker, Bærum og Bodø har deltatt siden starten. Også Oslo kommune og Norsk helsenett har bidratt aktivt i sluttføringen av arbeidet.

Lenkeblokk Icon Styringsdokument

Arbeidet er blitt til i et samspill med aktører innenfor fag- og profesjonsorganisasjoner, pasient- og brukerforeninger, forskningen og næringsliv. Styringsdokumentet er gjennomgått av ekstern kvalitetssikrer og internrevisor. 

Bred støtte

Arbeidet har bred støtte i kommunene. Også Nasjonalt prioriteringsutvalget for e-helse (NUIT) har støttet planene. Nasjonalt ehelseråd har i tidligere møter fremhevet behovet, og har saken til behandling 23. juni. Regjeringen har gjennom Hurdalsplattformen slått fast at de vil støtte opp om kommunens arbeid med bedre journalløsninger og ivareta kommunesektorens behov og prioriteringer i videreutviklingen av de nasjonale e-helseløsningene.

Utprøvinger

Utprøvingene skal bidra til økt informasjonsdeling. Målet er å utvikle nasjonale standardiserte tjenester for informasjonsdeling på tvers av kommuner og tjenesteområder, som i tillegg kan være nyttige for spesialisthelsetjenesten. Bedre informasjonsdeling og samhandling vil avlaste helsearbeidere, gi en mer sammenhengende helsetjeneste og på sikt styrke pasientsikkerheten. Ambisjonen er at de første utprøvingene kan starte allerede til høsten og vare ut 2024. Utprøvingene som er foreslått forutsetter gjenbruk av nasjonale løsninger levert av Norsk helsenett, og aktiv deltagelse fra berørte leverandører.

- Utprøvingene skal skje med lav kostnad og risiko, men med konkret og målbar effekt og nytte. Prosjektet har foreslått å gjenbruke nasjonale løsninger levert av Norsk helsenett, og KS er i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet om dette, sier Weidemann Wieland.

Anskaffelser

Styringsdokumentet beskriver også hvordan kommuner kan samordne seg i arbeidet knyttet til anskaffelse av journaler. Overordnede rammer og anbefalinger som kommunene kan ta utgangspunkt i ved anskaffelse av journalløsninger er levert sammen med styringsdokumentet. Planene er å videreutvikle dette fremover, sammen med utvikling av andre tiltak og virkemidler for et bedre samspill mellom kommuner og leverandørmarkedet. Dette vil bidra til å heve kommunenes journalløsninger, noe som også er etterspurt av markedet.

Videre organisering

KS og samarbeidskommunene ser på hvordan arbeidet med felles journalløft kan tas videre etter at selskapet Felles kommunal journal interim A/S avvikles 27. juni. Som del av dette vurderes ulike finansieringsløsninger, der statlige virkemidler som skjønnsmidler og Helseteknologiordningen kan være aktuelle, i tillegg til ulike finansieringsmekanismer på kommunal side.

Felles journalløft handler om å bidra til at helsearbeiderne i kommunene får en enklere arbeidshverdag, og at informasjon er tilgjengelig der og når behovet oppstår. Dette gir en trygg og effektiv samhandling som vil øke pasientsikkerheten.