Les mer
-
Uke 4: Arbeidsledighet, varekonsum, prognoser og markeder
Arbeidsledigheten gikk bare litt opp fra midten av desember til slutten av januar. Varekonsumet falt litt i desember, mange bilkjøp og høyt strømforbruk dempet fallet. På årsbasis bidro bilkjøp til at varekonsumet i 2021 økte nesten like mye som året før.
-
Uke 3: Arbeidsledige, byggeareal, konjunkturbarometer, utenrikshandel, rentebeslutning og markeder
Økningen i bruttoledigheten har stoppet opp, og industrilederne er moderat optimistiske for 1. kvartal. Igangsettingen av nye bygg økte i desember. Styringsrenta ble ikke endret denne uka, men vil ganske sikkert øke med nye 0,25 prosentpoeng i mars.
-
Norsk økonomi i 2021 og 2022
Pandemien har i snart to år preget norsk økonomi, og det fortsetter i 2022. Aktivitetsnedgang rundt årsskiftet vil avløses av ny aktivitetsoppgang. Inflasjonen i 2022 blir høyere enn tidligere forventet og rentene vil øke.
-
Lønnsvekst i tåka
Lav prisvekst skulle smøre årets lønnsoppgjør. Strømkrisen satte en stopper for det.
-
Uke 2: Arbeidsledige, konsumpriser, KPI og lønnsoppgjør, nasjonalregnskap, byggekostnader, renter, smittevernstiltak og justert BNP-prognose, markeder og BNP per innbygger
Arbeidsledigheten økte litt siste uke, mens Fastlands-BNP økte i november. I desember var konsumprisveksten høyere enn på mange år, mens byggekostnadene gikk litt ned.
-
Uke 1: Arbeidsledige, boligpriser, industriproduksjon, gjeldsvekst, kraftpris og markeder
Arbeidsledigheten øker moderat og boligprisene faller litt. Industriproduksjonen var uendret fra oktober til november og ligger dermed fremdeles litt lavere enn rett før pandemien.
-
Uke 51-52: Arbeidsmarkedet, varekonsum, byggeareal, korona, markeder og kraft
Arbeidsledigheten økte igjen midt i desember. Varekonsumet økte markert i november, mens igangsettingen av boliger falt og økte for næringsbygg. Fremtidsprisene for kraft falt markert rundt jul, etter å ha økt mye tidligere i desember.
-
Uke 50: Arbeidsledighet, rentebeslutning, NB-prognose, tiltak, byggekostnader, skatteregnskap og markeder
Mye smitte, nye smittevernstiltak, høye strømpriser og kompensasjonsordninger. Arbeidsledigheten falt litt, men kortsiktige utsikter ble svekket og styringsrenta ble overraskende satt opp.
-
Uke 49: Konsumpriser, nasjonalregnskap, industriproduksjon, regionalt nettverk, gjeldsbelastningen i husholdningene og markeder
Svært høy konsumprisvekst i november, men underliggende inflasjon klart under målet. Fortsatt god underliggende vekst i fastlands-BNP i oktober, men regionalt nettverk og nye smittevernsrestriksjoner peker mot klart lavere vekst en tid framover.
-
Uke 48: Arbeidsledighet, SSB-prognoser, virkninger av petroleumsnæringen, gjeldsvekst, boligpriser, renter, inflasjon i utlandet, ulikhet, oljepengebruk og markeder
Arbeidsledigheten fortsetter å falle, SSBs nye prognoser er optimistiske og inflasjonen i utlandet stiger kraftig. Ny uke med store bevegelser i oljepris, kronekurs og verdien av fondet. Utsiktene for økte strømprisene fortsetter.
-
Hvorfor alt dette maset om økt eksport?
Utfordringene i norsk økonomi er mange. For liten eksport utenom olje er ikke en av dem.
-
Har de hørt om oljefondet?
- I et fem siders sammendrag til en mye omtalt rapport om energiovergang, hvor det konkluderes med at Norge trolig ikke vil nå klimamålene i 2030, trekker DNV fram noen momenter som får meg til å stusse, skriver sjeføkonom Torbjørn Eika.
-
Uke 47: Arbeidsmarked, varekonsum, markeder og drodling rundt prisveksten framover
Verdens børser, oljeprisene og krona falt kraftig fredag. Verdien av oljefondet holder seg likevel over nivået lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet. Varekonsumet gikk litt ned i oktober, mens AKU viser bedring i arbeidsmarkedet.
-
Uke 46: Nasjonalregnskap, investeringer, befolkning, byggeareal, forventningsundersøkelse og markeder
Fastlands-BNP vokste klart i september, men konjunktursituasjonen var fortsatt svakere enn rett før pandemien. Investeringene i olje og kraftforsyning går ned i 2022. Husholdningene er mindre optimistiske for egen økonomi enn normalt.
-
Nasjonalbudsjettet 2022: Kommuneøkonomi og korona
Koronapandemien åpnet manges øyne for kommunenes brede ansvarsområde som inkluderer betydelig ansvar for smittevern. Ut fra at koronapandemien ville bli kostbar, var det neppe mange som mente at kommunene skulle finansiere alle kostnadene alene.
-
Uke 45: Konsumprisindeksen, byggekostnadsindeksen, industriproduksjonen, tilleggsproppen og markeder
Den underliggende inflasjonen falt i oktober, mens byggekostnadsindeksen fortsatte å øke. Industriproduksjonen økte litt i september. Støre-regjeringen foreslår uendret oljepengebruk.
-
Uke 44: Renter, boligpriser og markeder
Ingen overraskelser på ukens rentemøte i Norges Bank, og styringsrenteøkning i september slo ikke ut i høyere renter rettet mot publikum i samme måned. Boligprisene økte beskjedent i oktober.
-
Uke 43: Utsikter, arbeidsledighet, varehandel, hotellovernattinger, flytransport, gjeld og markeder
Arbeidsledigheten fortsetter å falle, men er fremdeles høyere enn før pandemien. Selv med kraftig økning, ligger antall hotellovernattinger og flyreiser klart under nivået fra før korona. Varehandelen økte litt i september.
-
Uke 42: Arbeidsledighet, byggeareal, skatteinngang og markeder
Arbeidsledigheten fortsatte å falle litt siste uke, og igangsettingen av bygg økte i september. Skatteinngangen i kommunesektoren var høy i september. Industriledere er relativt optimistiske.
-
Kommunal deflator i Nasjonalbudsjettet 2022
Den kommunale deflatoren er en indeks som fanger opp pris- og lønnsveksten for kommunesektoren, som Finansdepartementet har ansvaret for. Bruken kan sies å være todelt.