KS fornøyd med forslag om sektorvis gjennomgang for å løse ESA-saken om «like vilkår»

- Dette er et resultat jeg mener vi kan være godt fornøyde med, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram. Det gjenstår naturligvis å se hvordan resultatet av den sektorvise gjennomgangen blir, men grepet med å droppe generelle, sjablongmessige regler, og heller vurdere nærmere de områder hvor det er et særskilt behov, er godt i tråd med KS’ posisjoner i saken.

Offentlige og private aktører konkurrer ofte i det samme markedet. Offentlige aktører, slik som kommuner og fylkeskommuner, betaler i utgangspunktet ikke skatt og kan heller ikke gå konkurs. Dette kan gi dem fordeler når de tilbyr tjenester i konkurranse med private aktører.

På bakgrunn av dette åpnet EFTAs overvåkningsorgan (ESA) en sak der de ba norske myndigheter vurdere å innføre en plikt til å skille ut denne type økonomisk aktivitet i selskaper som betaler skatt og kan gå konkurs. Det førte til at regjeringen sommeren 2016 satte ned en arbeidsgruppe som skulle utrede og vurdere konkurranseforholdene mellom offentlige og private virksomheter. KS var representert i arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppens flertall mente det var nødvendig å innføre separat regnskap og skatteplikt for økonomisk aktivitet for å overholde regelverket om offentlig støtte. Et mindretall foreslo også at all økonomisk aktivitet skulle skilles ut i egne selskaper.

Regjeringen ønsker ikke å innføre en generell regulering av utskilling, skatteplikt eller krav om separate regnskap. Regjeringen ønsker i stedet en sektorgjennomgang med sikte på regulering av aktiviteter i sektorene der det er behov.

Regjeringens beslutning om å innføre sektorvise tiltak er begrunnet med at omfanget av økonomisk aktivitet er mindre enn tidligere antatt, samt at større økonomisk aktivitet ofte er utskilt i selskaper som betaler skatt og kan gå konkurs.

KS sluttet seg under visse forutsetninger til arbeidsgruppens forslag om å innføre plikt til å føre separat regnskap og skatteplikt for økonomisk aktivitet der dette er påkrevd etter EØS-avtalens regler om offentlig støtte. KS mente likevel at dette kravet bare kan gjelde tilfeller der denne aktiviteten er av et visst omfang, og at det må gjøres avgrensninger mot, for eksempel, tilfeller der kommunen tilbyr lovpålagte tjenester eller har sektorpolitiske målsettinger med sitt tjenestetilbud, og i tillegg for tjenester som er ment å dekke opp for markedssvikt. KS støttet ikke en plikt til utskilling da dette ikke er påkrevd etter EØS-avtalen og griper direkte inn i kommunenes selvstyre.

- KS påpekte videre at dersom det ble innført et generelt krav om utskilling, skatteplikt og regnskapsmessig skille, vil det kunne ramme små aktiviteter og øke kostnadene slik at de administrative kostnadene overstiger inntektene. Det kan føre til at kommuner ikke kan tilby tjenesten til lokalbefolkningen, eller at tilbudet blir for dyrt, uten at det foreligger et tilfredsstillende privat tilbud. Vi er fornøyde med at regjeringen har tatt dette til etterretning, sier Gram.