Begrensing i adgangen til innleie

I dag er innleie fra bemanningsforetak tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav a-e, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 første ledd. Fra 1. april vil det ikke lenger være adgang til innleie etter bokstav a, det vil si «når arbeidet er av midlertidig karakter». Vi understreker at det ikke blir endringer i adgangen til innleie for å dekke et vikarbehov.

I høringen ble det fra KS pekt på at adgang til innleie etter bokstav a er viktig å beholde. Bestemmelsen er praktisk for eksempel ved pandemier og naturkatastrofer hvor det raskt kan oppstå behov for mange ansatte. Innleie fremfor midlertidig ansettelse kan gi tilgang til et større arbeidsmarked og man slipper å bruke tid på ansettelsesprosesser i slike situasjoner.  

I § 14-12 nytt syvende ledd er det åpnet opp for at det i forskrift kan gis regler om tidsbegrenset innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten, og om tidsbegrenset innleie av spesialkompetanse.

Det er allerede vedtatt forskriftsbestemmelse som åpner opp for slik innleie, jf. § 3 i forskrift 11.01.13 nr. 33 om innleie fra bemanningsforetak. Bestemmelsen trer i kraft samtidig med lovendringen.

Forskriften § 3 første ledd bokstav a åpner opp for innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenester. Dersom bemanningsbehovet kan dekkes på andre måter enn gjennom innleie, uten at det går utover forsvarlig drift, vil det ikke være anledning til å benytte innleie. I høringsnotatet har departementet blant annet vist til midlertidig ansettelse og omdisponering av personell som alternativer til innleie. Vi vil imidlertid peke på at slike alternativer kan ta tid og derfor kan være uforenlig med forsvarlig drift.

Det fremgår videre av bestemmelsen at det ikke er anledning til innleie i større utstrekning enn det kan avtales midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav a.

Begrensingen til «helsepersonell» innebærer at et ekstraordinært bemanningsbehov for eksempelvis renhold og smittesporing slik vi har erfart under pandemien, ikke vil omfattes. Forskriften viser til helsepersonelloven § 3 for en nærmere beskrivelse av hvem som er «helsepersonell».

Før arbeidsgiver treffer beslutning om innleie, skal behovet for innleie av helsepersonell drøftes med de tillitsvalgte.

Forskriften § 3 første ledd bokstav b åpner opp for innleie av arbeidstakere med spesialkompetanse som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjeneste i klart avgrenset prosjekt. Det fremgår av andre ledd at med rådgivnings- og konsulenttjeneste menes levering av spesialisert kunnskap og rådgivning innenfor et bestemt fagområde.

Høringsnotatet omtaler hvilke typiske tjenester bestemmelsen omfatter. Det fremgår videre at bestemmelsen ikke er begrenset til å gjelde rådgivning innen visse bransjer eller fagfelt. Typisk vil for eksempel rådgivning innen HR og rekruttering, IKT-løsninger, organisasjonsutvikling m.v. kunne være omfattet.

Departementet har i høringsnotatet lagt til grunn at det i «klart avgrenset prosjekt» må innfortolkes at arbeidet som skal utføres av den innleide i art skiller seg noe fra det innleievirksomheten normalt driver med. Etter vårt syn kan ikke dette utledes direkte av ordlyden. Departementet understreker imidlertid at det kan være glidende overganger og at kravet om at arbeidet må skille seg fra det innleievirksomheten normalt driver med, ikke må tolkes for strengt. Det er heller ikke noe absolutt krav om at kompetansen til den innleide må skille seg fra kompetansen til de ansatte. Det er i høringsnotatet nevnt som eksempel at det vil være anledning til å leie inn IKT-eksperter for å bistå i en digitaliseringsprosess, selv om virksomheten har ansatte med IKT-kompetanse som utfører ordinær drift av virksomhetens IKT-systemer.

Ingen av alternativene angir noen tidsbegrensing for innleien. Det må vurderes konkret opp mot vilkårene som oppstilles. Innleides rett til fast ansettelse hos innleier etter tre år vil uansett angi en ytre ramme, se nedenfor.

For begge alternativene er det fastsatt at innleier må dokumentere grunnlaget for innleien dersom tillitsvalgte ber om slik dokumentasjon. I dette ligger typisk det faktiske grunnlaget for og nødvendigheten av innleien.

Forskriften vil etter vårt syn ikke dekke kommunens behov for innleie fullt ut. Hvorvidt vilkårene i forskriften er oppfylt, kan også være forbundet med en viss usikkerhet. Det er derfor grunn til å minne om den generelle adgangen til innleie basert på avtale med de tillitsvalgte i § 14-12 andre ledd. Det er fortsatt mulig å leie inn arbeidskraft for å dekke et vikarbehov.

Rett til fast ansettelse hos innleier etter tre år

Innleides rett til fast ansettelse hos innleier etter å ha vært tre eller fire år sammenhengende innleid, blir nå regulert direkte i § 14-12 fjerde ledd. Tre- og fireårsregelen som gjelder i dag erstattes med en treårsregel. Tilsvarende er det foreslått i Prop.14 L (2022-2023) å erstatte tre- og fireårsregelen i arbeidsmiljøloven § 14-9 syvende ledd med en treårsregel. Det er forventet at forslaget som nå er til behandling i Stortinget, vil bli vedtatt.  

Retten til fast ansettelse etter tre år gjelder også for innleide etter forskriftsbestemmelsen. Nytt er at retten til fast ansettelse også vil gjelde for innleie etter avtale med de tillitsvalgte etter § 14-12 andre ledd.  

Lovfesting av momenter for å skille innleie fra entreprise

I nytt femte ledd i § 14-12 er det angitt momenter som er av betydning for å skille innleie fra entreprise. Momentene er ikke ment å være uttømmende.

Det skal særlig legges vekt på hvem som utøver arbeidsledelse og har ansvaret for resultatet og da slik at om dette er oppdragsgiver, taler det sterkt for at det foreligger et innleieforhold. Dette i motsetning til entreprise, hvor entreprenøren skal levere en resultatforpliktelse.

Disse to momentene innebærer en lovfesting av gjeldende rett og skal tolkes i lys av gjeldende forarbeider og rettspraksis. Ytterligere momenter som taler for at det er et innleieforhold er listet opp i bestemmelsen.

Det fremgår av § 14-13 nytt femte ledd, at disse momentene også vil være relevante ved vurderingen av om det foreligger innleie av arbeidstakere fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie.

Forbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold

Forbudet er nærmere regulert i § 4 i forskrift 11.01.13 nr. 33 om innleie fra bemanningsforetak.

Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

De nye reglene trer i kraft 1. april 2023, men det er gitt en overgangsperiode til 1. juli 2023 for konkrete innleieavtaler som foreligger på ikrafttredelsestidspunktet.

Innleieforhold som eksisterer ved ikrafttredelsen vil følge den tidligere tre- og fireårsregel. I innleieforhold som eksisterer ved ikrafttredelsen, vil eventuelle innleieperioder med hjemmel i § 14-12 andre ledd (innleie etter avtale med tillitsvalgte) etter 1. april 2023 likevel inngå i beregningsgrunnlaget som danner rett til fast ansettelse.