Barns rettigheter til undervisning under og etter en streik

Under en streik er det klare utgangspunktet at skoleeier ikke kan sette inn en annen lærer eller andre ansatte til å utføre arbeidet som den streikende læreren skulle ha gjort. Elevene som rammes av streik vil ikke få den undervisning som skulle vært utført av den streikende læreren.

Skoleeier kan gjøre noen tilpasninger eksempelvis knyttet til arbeidsplaner for lærere som ikke streiker, men under en pågående streik vil mange elever i større eller mindre grad ikke kunne få undervisning. Det kan etableres et tilsyns-/aktiviseringstilbud som ikke-streikende fagarbeidere, assistenter, miljøarbeidere o.l. har ansvar for.

Hvilke tilpasninger og omdisponeringer som kan gjøres er nærmere beskrevet her

Utgangspunktet for vurderingen er opplæringsloven § 2-2 og § 3-2. Gjennom forskrift og lærerplan er det for grunnskolen fastsatt hva som er den samlede undervisningstiden i løpet av grunnskolen. For videregående skole fastsetter læreplanene antall undervisningstimer for fag, programområder og utdanningsprogram. Læreplanene fastsetter også kompetansemål i ulike fag.

Skoleeier har etter vår vurdering, ikke en rettslig plikt til å tilby ekstra timer for å oppnå den samlede undervisningstid som fastsatt i lov og forskrift. Fastsettelsen av antall undervisningstimer kan ikke anses som en individuell rettighet for eleven selv, om den er formulert som en pliktregel for skoleeier. Streik er et lovlig og akseptert virkemiddel i en arbeidskonflikt, og konsekvensen av en streik er at det kan, og ofte vil, ramme tredjemann, som her er elever. Det vises også til forarbeidene til opplæringsloven (NOU 1995:18 s. 97) hvor det er uttalt at det fastsatte timetallet i lov og forskrift «vil i praksis måtte underlegges videre begrensninger». Selv om streik ikke er nevnt som et eksempel i forarbeidene hvor det må gjøres unntak, så viser uttalelsen i forarbeidene at lovgiver åpnet for å gjøre unntak fra antall fastsatt timer. Etter vår oppfatning må streik anses som en force majeure lignende hendelse, som ikke gir eleven rett til å kreve ekstra timer for de timer som er falt bort som følge av streiken.

Skoleeier står selvsagt fritt til å velge å tilby ekstra undervisningstimer etter eget skjønn.

Det følger blant annet av opplæringsloven § 1-3 at skoleeier har plikt til å tilby tilpasset opplæring til den enkelte elev. Denne plikten gjelder generelt, og vil også måtte omfatte plikt til å legge forholdene best mulig til rette for at elevene kan ta igjen tapt læring som følge av streiken innenfor den ordinære opplæringen. Dette omfatter tilrettelegginger av undervisningen for å ta igjen det eleven har tapt som følge av streiken. Hvordan denne tilpasningen legges opp, vil være opp til den enkelte skoleeier og lærerens faglige skjønn å vurdere.

Elever med vedtak om spesialundervisning etter kapittel 5 og som rammes av streiken vil etter nærmere vurdering kunne ha behov for spesielle tilpasninger etter at streiken er over, herunder kan det være behov for å vurdere nytt vedtak.

Opplæringsloven § 9A kan også medføre rettigheter og plikter. Elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø vil kunne medføre at skoleeier bør iverksette tiltak som kan kompensere for de eventuelle psykososiale belastninger som streiken har medført.

Vi kan vanskelig se at skoleeier kan bli erstatningsansvarlig som følge av streiken. Teoretisk kan spørsmålet om erstatningsansvar komme opp som følge av at elever kan få dårligere karakterer som følge av streiken, frafall som følge av eleven ikke kom i gang på skolen på ordinær vis mv. Et eventuelt erstatningsansvar for skoleeier må bygge på skadeerstatningsloven § 2-1. Her er det et krav om at skoleeier må ha utvist skyld for å bli erstatningsansvarlig. Streik er lovlig virkemiddel og streik kan derfor i seg selv ikke utløse et erstatningsansvar for skoleeier. Men vi minner om den tilpasningsplikten som skoleeier i den ordinære undervisningen har etter avsluttet streik. Vi anbefaler også at skoleeier er særlig oppmerksom på elever med vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5, som har særlige rettigheter og hvor streiken kan ha påvirket disse elevers behov.

Når streiken blir avsluttet, vil KS anbefale streikerammede kommuner og fylkeskommuner å vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes for å delvis kompensere for både læringstap og de psykososiale konsekvensene streiken har fått.