Dette tilsvaret som er signert Helge Eide ble publisert i Dagens Næringsliv 27. desember 2019. 

Direktør Julie Brodtkorb i Maskinentreprenørenes Forbund skyter fra hoften når hun uttaler seg i DN 17. desember om overføringen av ansvaret for fylkesveiadministrasjon fra Statens vegvesen til fylkeskommunene.

Skudd fra hoften kan være underholdende, men er i dette tilfelle lite tillitvekkende og tynt begrunnet.

Permitteringsvarselet som er sendt til 200 ansatte i Risa as på Nærbø i Rogaland har sikkert sammenheng med at to konkrete prosjekter er utsatt av Statens vegvesen i Rogaland, og begrunnelsen er mangel på fagfolk er sikkert reell. Men generaliseringen og bildet som forsøkes skapt av at det nærmest skjer en planløs overføring av ansvar med full stopp i kontraktstildeling som resultat, må korrigeres.

Brodtkorb konstaterer at «fylkeskommunene står ikke klar til å ta over fra nyttår». Den påstanden må avvises. Fylkeskommunene får over færre ansatte fra Statens vegvesen fra 1. januar 2020 enn de ba om. Fylkeskommunene er klare til å ta det fulle og hele administrasjonsansvaret for fylkesveiene fra første sekund på nyåret, med åpne utlysninger i arbeidsmarkedet og et særskilt tett samarbeid med Statens vegvesen i en overgangsperiode.

Brodtkorb sier også at denne omorganiseringen har foregått «uten målplan» og at «fylkeskommunene aldri har drevet med dette før». Begge deler er feil. Over lengre tid har fylkeskommunene og Statens vegvesen samarbeidet tett om oppgaveoverføringen. Innplasseringen av ansatte i både veivesenets nye organisasjon og fylkeskommuner har vært styrt av avtaler mellom organisasjonene.

Det er et tett samarbeid om fordeling av ansvar for felles driftskontrakter for riksvei og fylkesvei. Oss bekjent har ikke dette medført noen store forsinkelser for noen planlagte kontraktsutlysninger ut over det nevnte eksempelet. Og fylkeskommunene er, som store innkjøpsorganisasjoner, på ingen måte ukjent med kontraktsstyring.

Så komplekse og omfattende prosesser er selvfølgelig utfordrende. Men både Statens vegvesen og fylkeskommunene er profesjonelle, kompetente og ikke minst løsningsorienterte aktører. Det har samarbeidet om denne oppgaveoverføringen også båret preg av.

Så kunne vi fra KS side sagt mye om sen avklaring fra nasjonale myndigheter om grunnleggende finansielle vilkår for fylkeskommunene for å overta ansvaret. Men det fjerner ikke det faktum at dette er en grunnleggende fornuftig reform. Den sikrer at fylkeskommunene, som uansett har ansvaret for fylkesveiene overfor innbyggere og næringsliv, også har ansvaret for å administrere oppgaven, med faglige og økonomiske ressurser.

Hvis Brodtkorb ønsker å gjøre en god jobb for sine medlemmer i fremtiden, anbefaler vi derfor at hun erstatter de løse skuddene fra hoften med innsats for å styrke de økonomiske rammene til dem som bestiller oppdrag fra hennes medlemmer. Det betyr nok vesentlig mer for oppdragsmengden enn en administrativ oppgaveendring innad i offentlig sektor.