Innovasjon for framtida starter i kommunen

 Av Bjørn Arild Gram, styreleder i KS

Det er behov for handlingsrom, systematisk kunnskap og bedre virkemidler.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup ga under lanseringen av stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor uttrykk for at innovasjonen i seg selv gjør behovet for penger unødvendig. KS sitt Innovasjonsbarometer viser at samarbeid fremmer innovasjoner i kommunene, mens mangel på penger hemmer den.

Det er et stort og økende behov for omstilling og endring i kommunesektoren for å møte tjenester og samfunnsutvikling i årene framover.

I Kongsberg kommune valgte et modig formannskap at byen skulle bli testarena for autonome kjøretøy. De visste ikke helt hva de bevilget penger til, men i dag, fire år senere kan næringssjefen fornøyd konstatere at det førte til Kongsberg nå er i front med å teste ut selvgående kjøretøy. Det gir spin off til utdanningsinstitusjoner, arbeidsplasser og ordre til lokalt næringsliv.
Andre kommunale innovasjoner er for eksempel programmet for å forhindre ungt utenforskap i Lyngen, der arbeidstrening og samarbeid med næringslivet er en viktig del. På Holmlia er biblioteket gått fra å være et sted med mange «episoder» til å bli en positiv faktor for ungdom ved å gi arbeidstrening og kompetanse. Nav kontoret i Hamar gikk fra å være digitalt i bakleksa til å bli heldigitale. Dette har frigitt tid til møter med dem som trenger det, mer effektiv saksbehandling og reduserte papirmengder.
Tre av fire kommunale virksomheter oppgir at de har innført en eller flere innovasjoner de to siste årene. Nesten samtlige av disse virksomhetene svarer at innovasjonen griper direkte inn i arbeidsplassens kjerneoppgaver.
Kommunene er altså på mange områder allerede i førersetet når det gjelder innovasjon.
Programmet for innovative anskaffelser (Leverandørutviklingsprogrammet LUP) som KS og NHO tok initiativet til, er medvirkende til at vi har utslippsfrie ferger på Vestlandet, utslippsfrie hurtigbåter, utslippsfrie byggeplasser og mer helse- og velferdsteknologi. Programmet har i løpet av ti år resultert i 350 nye arbeidsplasser, gitt 334 millioner i offentlige besparelser og kuttet nesten 3000 tonn i årlige CO2-ekvivalenter. Det er stor gevinst for liten investering. Dette samarbeidet har nå vokst seg stort med over 35 partnere og med Digitaliseringsdirektoratet, Innovasjon Norge og Forskningsrådet som deltakere i styringsgruppen. Stortingsmeldingen legger opp til at det bør legges opp til samarbeid på nye måter.
Når vi har fått til noe så unikt og vellykket på tvers av forvaltningsnivå, og på tvers av privat og offentlig sektor, må vi styrke og videreutvikle det initiativet for alt det er verdt. I Innovasjonsmeldingen foreslår kommunal- og moderniseringsministeren å etablere noe liknende under ledelse av Digitaliseringsdirektoratet.
KS støtter tiltak for gründere, oppstartsprogram, incentivordninger og likende, men å legge slikt arbeid og samarbeid under et direktorat er ikke svaret.

Radikal innovasjon

Det krever mye av kommunen å heve seg over kravet til den lovpålagte tjenesteytingen og se hvordan man kan stimulere næringslivet i kommunen til å innovere. Kommunal sektor har ansvaret for tjenestene som leveres, og må være en tydelig del av løsningen for innovasjon. Bemanningsnormer, kompetansenormer, rettighetsfesting og forskriftsreguleringer låser inne gårsdagens måter å jobbe på. Kommunene trenger forsøksordninger, tillit og handlingsrom til eksperimentering. Vi trenger større rom for å prøve og feile. Men vi trenger også en systematisk tilnærming slik at vi slipper å gjenta de samme feilene eller finne opp varianter av den samme forbedringen.
Et kunnskapsløft i, for og med kommunene er nødvendig for å styrke innovasjonene og systematikken rundt dem. KS har invitert staten ved kommunal- og moderniseringsdepartementet inn i et partnerskap for radikal innovasjon. For å få til radikal innovasjon må vi se over den sektoriserte staten. Radikal innovasjon innebærer et samarbeid mellom stat, næringsliv, kommuner, frivillig sektor og forskere for å løse samfunnsutfordringer som er for store til at den enkelte kommune eller fylkeskommune kan løse det alene.
Bare ved å ta overordnede grep kan vi løse de store samfunnsutfordringene på en bærekraftig måte.
Vi likevel huske på at innovasjon alltid skjer nedenifra.