Flere møteplasser og arenaer gjør at ulike typer folk kan møtes og trives i hverdagen – det er tross alt hverdagene det er flest av

Kommunalsjef i Ringebu kommune, Britt Åse Høyesveen.

Om Ringebu

Ringebu kommune ligger midt i Gudbrandsdalen – omtrent midt mellom Trondheim og Oslo. Kommunen er en reiselivs- og landbrukskommune med ca. 4400 innbyggere. 1400 bor i selve landsbyen Ringebu. Ringebu er en attraktiv hyttekommune med 5000 fritidsboliger – hovedsakelig plassert i forbindelse med destinasjonene Venabygdsfjellet og Kvitfjell. Det er 170 km langrennsløyper på Venabygdsfjellet. Kvitfjell har tre fjellsider for alpinaktivitet og 160 km med langrennsløyper.

- Landsbybegrepet har gitt oss en knagg å knytte utviklingen opp imot – det gir en retning på hva, hvordan, og hvorfor vi arbeider med dette.  Det har for eksempel blitt tydelig at vi ønsker andre kvaliteter enn kjøpesenter i Landsbyen Ringebu. Her passer det bedre med torghandel og boder i gågata, lekeplass og pumptrackbane i sentrum og spesialbutikker som gir personlige opplevelser som bare finnes i Ringebu, sier kommunalsjef i Ringebu kommune, Britt Åse Høyesveen.

 

Landsbyen Ringebu satser på unike nisjebutikker. Foto: Britt Åse Høyesveen / Ringebu kommune.

Dyrker kvalitetene i landsbyen

Kvartalsstrukturen og de koselige små trehusene der folk både bor og jobber bidrar til at folk føler seg trygge og opplever fellesskap i lokalsamfunnet. Her kjenner folk hverandre og hilser når de møtes i sentrum – ofte setter de seg ned og tar en kopp kaffe på sparket.

Kommunalsjef i Ringebu kommune mottak ESPA-sertifikat for arbeidet med landsbyen Ringebu. Foto: Ringebu kommune.

Landsbysatsingen med gågate og varierte møteplasser fikk fart igjen i 2002, og har blant annet vært nominert til Kommunal- og moderniseringsdepartementets innovasjonspris. I den forbindelse ble de oppfordret til å søke European Public Sector Award (EPSA). Av 160 søknader fra 28 land, var det 40 prosjekter fra 14 ulike land som fikk «Best Practice Certificate». Kommunen er stolt over å ha fått ESPA-sertifikat for det etablerte og uformelle samarbeidet mellom Ringebu kommune, frivilligheten og næringslivet i landsbyen Ringebu.

Prisen er et bevis på styrken og potensialet som ligger i samspill og samarbeid i lokalsamfunnene våre – også i mindre kommuner. Kommunalsjef i Ringebu kommune, Britt Åse Høyesveen.

Om European Public Sector Award – EPSA

Alle offentlige institusjoner i Europa har mulighet til å søke med sine innovasjoner til European Public Sector Award (EPSA). Av 160 søknader fra 28 land, var det 40 prosjekter fra 14 ulike land som fikk «Best Practice Certificate».

EU-kommisjonen, Østerrike, Danmark, Ungarn, Italia, Luxemburg, Nederland og Norge er partnere i EPSA. Overrekkelsen av EPSA-sertifikatet skjedde under en internasjonal konferanse i Maastricht i november 2019 der Birgitte Bay og Britt Åse Høyesveen fra Ringebu var til stede og tok imot prisen.

Samskaping i tråd med bærekraftsmålene

Kommunalsjefen peker på at mye av det de gjør er konkret arbeid basert på FNs bærekraftsmål. Spesielt er mål nummer 11 - Attraktive byer og samfunn relevant, men også mål nummer 3 - God helse og mål nummer 17 - Samarbeid for å nå målene, retningsgivende for arbeidet de gjør.

FNs 17 bærekraftsmål er tett knyttet til hverandre. Å skape et attraktivt lokalsamfunn med utgangspunkt i landsbyen Ringebu handler like mye om folkehelsearbeid og psykisk helse.

- Flere møteplasser og arenaer gjør at ulike typer folk kan møtes og trives i hverdagen – det er tross alt hverdagene det er flest av, sier Høyesveen.

Kjernen av det Ringebu har arbeidet med, handler om at kommunen skal være tilrettelegger for at private aktører, lag, foreninger og innbyggerne skal kunne utvikle kommunen i samarbeid.

- Vi ser behovet for å følge med i tiden og være framoverlent. Kommunens rolle er i ferd med å endre seg, og vi vil i fremtiden være enda mer samfunnsutvikler i samskaping med andre aktører Kommunalsjef i Ringebu kommune, Britt Åse Høyesveen.

Hun mener bærekraftsmålene er et godt rammeverk for å fortsette arbeidet og at dugnadsånden og viljen til medvirkning i lokalsamfunnet er de viktigste faktorene for å lykkes med samskapingen.

- Vi legger vekt på innbyggerinvolvering og bred forankring med ulike aktører innen næringsliv, frivillige organisasjoner og lag- og foreninger.

 

Aktiv bruk av byrommet og lokalhistorien gir bostedsattraktivitet

- Ringebu er summen av kulturen og verdiene her, slik som for eksempel de små og gamle trehusene som ligger samlet – gjerne med leiligheter i andre etasje og aktive nisjebutikklokaler i første etasje. Det skaper varierte, trafikkfrie og uformelle møteplasser og en kultur for å se mulighetene i det vi har. Dette er medborgerskap i praksis, sier Høyesveen.

Flere attraksjoner og besøkskonsepter gir grunnlag for opplevelser, handel, trivsel og bolyst. For eksempel er det to kunstinstallasjoner i landsbyen; «Dragen» fra stavkirkeporten i Ringebu og «Maya på høye hæler» i gågata i tillegg til at verdens største osthøvel er plassert i sentrum.

Kunstinstallasjon i landsbyen Ringebu. Foto: Britt Åse Høyesveen / Ringebu kommune.

- Vi vet at landsbyutvikling øker kommunens bostedsattraktivitet – de fleste ønsker et levende sentrum i nærheten av der de bor, sier Høyesveen.

Statens bymiljøpris 2011 – uterom og møteplasser

I 2011 var tema for «Statens bymiljøpris» uterom og møteplasser. I vurderingen for å få prisen sto det: «Torg, gater, plasser og parker er allmenninger og byens infrastruktur for menneskelig aktivitet. De er møtesteder som gir muligheter for handel, lek, fysisk utfoldelse og menneskelig samhandling der en kan treffe venner og bli kjent med ukjente».

I Ringebu fant juryen: «En tydelig og fremtidsrettet strategi for uterom og møteplasser, et sted hvor det har vært mange om å trekke lasset og hvor resultatene holder høy kvalitet».

Hvordan jobber Ringebu med bærekraft?

  • Vi holder sentrum kompakt med detaljvarehandler samlet, og med gåavstand mellom de ulike tilbudene. Dette sikres gjennom reguleringsplanen og en bevissthet om viktige sentrumskvaliteter.
  • Vi har etablert leilighetsprosjekter i sentrum og flere er på gang slik at folk kan bo og gå til de fleste tjenestene de trenger.
  • Vi har kjøpt el-sykler til utleie. Disse er en del av et prosjekt som knytter flere ladestasjoner langs Gudbransdalsvegen sammen – slik at det er mulig å bytte til ny ferdigladet sykkel for neste etappe.
  • Vi arbeider med et Biogass-prosjekt der målet er å hente gass fra landbruket til bruk på busser og biler for utleie.

Oppsummert

...har det både en sosial, kulturell og økonomisk verdi at innbyggerne og besøkende bruker «rommet mellom husene» til variert aktivitet hele året.

...er landsbyen viktig som møteplass for et levende, inkluderende og attraktivt lokalsamfunn.

...er dette igjen en forutsetning for å beholde og tiltrekke seg både innbyggere og kompetanse i fremtiden.

...er medborgerskap og samskaping suksesskriterier for å lykkes med dette.