Ungdomsmedvirkning er viktig for ungdom, men det er også viktig for resten av befolkningen.

Daniel Aluku, leder for ungdomsrådet i Viken fylkeskommune

I fjor kom en ny kommunelov med forskrift om medvirkningsordninger for ungdom. Hensikten er å sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning fra grupper som ellers har få muligheter til å påvirke politiske avgjørelser. På spørsmål om hvorfor dette er viktig svarer leder for Ungdommens fylkesråd i Viken, Daniel Aluku: Man bør heller spørre seg hva det er som ikke er viktig med ungdomsmedvirkning.

Selv sier han litt humoristisk at han har jobbet med ungdomsmedvirkning siden han begynte å puste. Til tross for at 19-åringen fra Mysen medgir at det nok ikke er helt riktig, er det ingen tvil om at Daniel Aluku er svært engasjert i rollen som leder av Ungdommens Fylkesting, og dette er et engasjement han har holdt på helt siden slutten av ungdomsskolen, hvor han satt i elevrådet.

- I Viken har Ungdommens fylkesting 12 medlemmer som møter cirka en gang i måneden, i tråd med den politiske møterekka. Der diskuterer vi saker som er relevante for ungdommene på fylkesrådssiden. Vi har også arbeidsmøter med leder og nestleder i administrasjonen, og opprettholder jevnlig kontakt med alle organene i fylkeskommunen, forteller Aluku, og legger til:
- Som leder er egentlig den viktigste oppgaven min å sørge for at alle kommer til orde, og å videreformidle alt som skal videre til politikerne. Så først og fremst skal jeg være møteleder og forberede møtene på en god måte, i tillegg til å jobbe med det daglige virke i rådet og snakke med journalister.

Når det gjelder hvilke saker som er viktige for ungdommer, slår Aluku fast at det finnes det nesten ingen begrensninger for:
- Det er alt som berører ungdom i dag, og i fremtiden. Spesifikke eksempler på saker vi har jobbet mye med den siste tiden er hvordan opptaket til videregående skal se ut, samt hvorvidt skoleutstyr skal være gratis eller ikke, og lignende saker knyttet til utstyrsstipend for skoleelever.

Betydningen av ungdomsmedvirkning

- Ungdomsmedvirkning er viktig for ungdom, men det er også viktig for resten av befolkningen. Ungdommer har ikke stemmerett før de blir 18, så de må finne andre arenaer hvor de får komme til orde. Det er viktig at de får lov til å være med på å forme egne omgivelser og bestemme over egen hverdag, slår lederen for Ungdommens fylkesråd i Viken fast.

Daniel Aluku er leder i ungdomsrådet i Viken. Foto: Privat 

Betydningen av ungdomsmedvirkning er også vesentlig i et fremtidsperspektiv:
- Det er viktig å huske at selv om ungdommen i dag utgjør omtrent 20 prosent av befolkningen, vil de komme til å være 100 prosent av morgendagens befolkning. Derfor er det sentralt at ungdom også får være med på å bestemme hvor vi skal være om 50 år, forteller Daniel Aluku engasjert.

Til tross for stort engasjement hos alle involverte i Ungdommens fylkesråd i Viken, er det noen utfordringer som krever litt ekstra:
- Politikk er jo ikke alltid det morsomste å holde på med, særlig med tanke på «voksenpolitikken» hvor det er mange regler og tørre diskusjoner. Derfor tilpasser jeg møtene litt i arbeidsgruppa, slik at ikke alle trenger å for eksempel rekke opp hånda. Vi prøver å gjøre det litt mer uformelt og morsomt. Politikk handler om mennesker, og det store spørsmålet om hvordan vi skal leve sammen, så derfor prøver vi å gjøre det enklere for alle å forstå, sier Daniel Aluku, og legger til:
Vi har jo ikke mangel på engasjert ungdom, de finnes i massevis! Vi har altså ikke noen problemer med å rekruttere, men man må vekke den gnisten. Er den vekket, så er engasjementet nesten ustoppelig.

Samtidig er det vesentlig å påpeke at ungdomsrådet ikke bare skal være til pynt, men at politikerne forplikter seg til å lytte til hva ungdommene sier, og tar det på alvor. På spørsmål om dette er tilfellet i Viken, svarer Aluku at selv om de ikke får gjennomslag på alt, så opplever de at de stort sett blir hørt.

- Det er ingen som ikke vil ha medvirkning! Jeg tror politikerne har fått øynene opp for at det blir bedre når alle innbyggerne har mulighet til å si sin mening om hvordan vi skal ha det. Vi opplever at vi blir lyttet til. Vi får ikke alltid gjennomslag, men vi har vært med på å medvirke og blitt lyttet til når vi kommer med vår mening, avslutter han.

Hvordan legge til rette for ungdomsmedvirkning

Når det gjelder å legge til rette for at ungdommer skal delta i på den politiske areaen, svarer Aluku lattermildt:
- Hovedregel: Ikke vær byråkrat.

Han presiserer imidlertid at det i hovedsak handler om språkbruk:
- Begynn med å tenk på hvordan du snakker til barna dine. Snakk til ungdommene med det språket. Noe av det rareste vi får er lange brev fra administrasjonen, med henvisninger til ulike paragrafer som vi ikke har kompetanse på. Heldigvis har det blitt mindre av slike brev i det siste. Man bør møte ungdom der de er, og på deres nivå.

Som et lite tillegg ønsker lederen for Ungdommens fylkesråd i Viken å komme med et tips han bruker selv:
- Erna Solbergs taleskriver har et triks som han liker å spre videre: Talene til statsministeren er jo til folket, men når han skriver talene later han som om han skriver til en skolekamerat i sjetteklasse. Det syns jeg er en god metode, lat som om du skriver til noen som gikk i klassen din på barneskolen eller ungdomsskolen.

På spørsmål om hva andre kommuner og fylkeskommuner bør gjøre for å komme i gang med ungdomsråd, og sikre at disse blir gode arenaer for medvirkning, er Daniel Alukus største tips å ta kontakt:
- Spør om hjelp! Nesten alle som driver med dette er brennende engasjert, og blir glade for muligheten til å dele råd og erfaringer. For kommuner i Viken er det bare å ta kontakt med fylkesrådet for å få hjelp. Vi er her for å sørge for best mulig ungdomsmedvirkning i Viken. Ellers vil jeg anbefale å spørre kommunene rundt seg, og at man allierer seg med de som har mer erfaring. I Viken har vi begynt å bygge nettverk med kommuner rundtomkring hvor vi deler erfaringer, diskuterer og samarbeider om temaet ungdomsmedvirkning. Videre finnes det mange flotte nasjonale ressurser, for eksempel har Bufdir en nasjonal veileder for opprettelsen av ungdomsråd.

Et godt grunnlag for fremtiden

Ungdommens fylkesråd i Viken ble opprettet 1.januar i år, og er dermed relativt ferskt. På grunn av dette kan Daniel Aluku fortelle at det har blitt lagt inn mye arbeid for at fylkesrådet skal bli en god arena for fremtidens ungdommer, og andre som trenger en arena for å påvirke politikken:
- I år har mye av arbeidet gått til å sørge for opprettelsen av fylkesrådet. Siden rådet er så nytt har det ikke vært så mye politikk, men vi har fått til mye på organisasjonssiden. Jeg er stolt over at vi også har fått til et flerkulturelt råd for medvirkning fra eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Disse gruppene, som vanligvis sliter med å komme til i samfunnsdebatten, er bredt representert i Viken, og mangfoldet blir godt tatt vare på hos oss. Nå har vi lagt et solid grunnlag for fremtidig medvirkning.

Denne artikkelen er skrevet av Ingvild Christensen.