Arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap bygger på fire prinsipper. Disse prinsippene gjelder for alle, også i den krisen vi står i nå.

Ansvarsprinsippet innebærer at man har ansvar for samfunnssikkerheten på de områdene man har ansvar for.

Likhetsprinsippet innebærer at man i krise skal være organisert mest mulig likt daglig organisering.

Nærhetsprinsippet innebærer at kriser skal håndteres på lavest mulige nivå.

Samvirkeprinsippet innebærer at alle med ansvar skal bidra til å sikre best mulig samvirke og samarbeid om forebygging, beredskap og krisehåndtering.

Kommunene

Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og et omfattende ansvar for å forebygge og håndtere kriser. De er selvstendige juridiske enheter med rettslig ansvar for sine handlinger og unnlatelser. Kommunene står ikke under instruksjon fra staten eller andre, og kan bare styres med hjemmel i lov. Hver kommune har frihet i kraft av det kommunale selvstyret til å gjennomføre tiltak, så lenge disse ikke er forbudt eller eksklusivt forbeholdt andre i lov. Kommuneloven og smittevernloven er to sentrale lover som regulerer kommunenes adgang til å håndtere den nåværende krisen. Smittevernloven gir kommunene myndighet til å treffe inngripende tiltak for enkeltpersoner.

Som lokal fagmyndighet og virksomhet har kommunen blant annet et ansvar for samfunnssikkerhet innen:

•          helse og omsorg (helseberedskapsloven, smittevernloven, strålevernloven, folkehelseloven, helse- og omsorgstjenesteloven)

•          sosiale tjenester (sosialtjenesteloven og helseberedskapsloven)

•          brann- og redningstjeneste (brann- og eksplosjonsvernloven)

•          akutt forurensning (forurensningsloven)

•          planlegging- og arealforvaltning (plan- og bygningsloven)

•          havneforvaltning (havneloven)

•          sivilforsvar (sivilbeskyttelsesloven)

•          oppfølging av tiltak i sivilt beredskapssystem

•          bistand til næringslivet i næringsberedskapen (næringsberedskapsloven)

Det stilles også krav til samfunnssikkerhet i tjenester og funksjoner der kommunen kan være eier. Dette er eksempelvis virksomheter som:

•          skoler og barnehager (folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern i skole og barnehager mv. og rundskriv om beredskap mot alvorlige tilsiktede hendelser i skoler og barnehager)

•          vannverk (helseberedskapsloven, folkehelseloven og drikkevannsforskriften)

I tillegg stiller mange kommuner sikkerhets- og beredskapskrav til arrangører av ulike arrangementer innen f.eks. kultur og idrett.

Kommunen skal også være en pådriver overfor andre samfunnssikkerhetsaktører. For disse aktørene er det gitt krav til beredskap i eget fagregelverk, eller på bakgrunn av eget forvaltningsansvar.

For å samle alle samfunnssikkerhetsaktørene i kommunen anbefales det at det etableres kommunale beredskapsråd. Mange kommuner har allerede etablert slike beredskapsråd.

Ved den såkalte koronaloven fikk Regjeringen i en begrenset tidsperiode en utvidet fullmakt til å utfylle, supplere eller fravike visse angitte lover, herunder også kommuneloven. Det fremgår av loven at fullmakten ikke skal anvendes i strid med Grunnloven. Grunnloven § 49 presiserer at lokaldemokratiet reguleres gjennom lov. Det tilsier at Regjeringen heller ikke kan anvende fullmaktsloven på en slik måte at det lokale selvstyret mister sin betydning i en krisetid.

Fylkeskommunene

Fylkeskommunene er regional fagmyndighet og virksomhet. De har ansvar for sikring av infrastruktur innen samferdsel og energi samt forvaltning av marine ressurser og miljø. Andre sentrale oppgaver er videregående opplæring, kultur og tannhelse. Fylkeskommunene har også ansvar for å bidra til sikring av beredskap etter næringsberedskapsloven.

På samme måten som kommunene, er fylkeskommunene egne rettssubjekter og har selvstyre.

KS – Kommunesektorens organisasjon

KS er en medlemsorganisasjon for alle landets kommuner og fylkeskommuner.

KS er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon og benevnes «kommunesektorens organisasjon». KS arbeider sammen med medlemmene for å utvikle en selvstendig, effektiv og nyskapende kommunesektor.

Gjennom rådgivning til kommunene og fylkeskommunene og ivaretakelse av kommunesektorens interesse overfor andre samfunnsaktører, skal KS bidra til samfunnssikkerheten for innbyggerne i hele landet. Livet leves lokalt.

Som arbeidsgiverorganisasjon har KS ansvar for å se til at alle kommuner og fylkeskommuner i landet – med unntak for Oslo kommune – etterlever sine forpliktelser etter Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen. I slike spørsmål er KS gitt instruksjonsmyndighet overfor kommunene og fylkeskommunene. Dette følger av kommuneloven og vedtektene for arbeidsgivervirksomheten.

Forvaltning av tariffområdet er en vesentlig innsatsfaktor for å forebygge og håndtere kriser. Her har KS et særlig ansvar, sammen med tariffpartene på arbeidstakersiden. Partene har selvråderett over eget avtaleverk. Staten har ingen instruksjonsrett overfor KS og kan bare gripe inn i avtaleverket gjennom lovgivning.

Staten

Regjeringen er kollektivt ansvarlig for statens ansvar for samfunnssikkerheten. Det konstitusjonelle ansvaret hver enkelt statsråd har overfor Stortinget fritar ikke regjeringen fra sitt kollektive ansvar.

Justisdepartementet har det koordinerende ansvaret for den sivile samfunnssikkerheten

Forsvaret har ansvaret for å sikre samfunnssikkerheten med militære virkemidler.

Sivilforsvaret har ansvar for å beskytte sivilsamfunnet.

Fylkesmennene har et koordinerende ansvar og skal bidra til best mulig samvirke mellom forskjellige samfunnsaktører. Det innebærer at hver fylkesmann har ansvar for å utarbeide sin egen risiko- og sårbarhetsanalyse, samordne sentrale myndigheters krav og føringer og holde sentrale myndigheter orientert om samfunnssikkerhetsarbeidet i fylket.

Privat næringsliv

Private virksomheter kan pålegges egenbeskyttelsestiltak. Privat næringsliv kan også pålegges å avstå ressurser til beskyttelse av sivilsamfunnet.

Det frivillige organisasjonsliv

Det finnes mange forskjellige frivillige organisasjoner, verdslige og religiøse, som alle kan bidra innenfor sine interessefelt til beskyttelse av sivilsamfunnet og håndtering av kriser.

Privatpersoner

Privatpersoner som eier fast eiendom kan pålegges egenbeskyttelsestiltak. Privatpersoner kan etter sivilbeskyttelsesloven også pålegges å avstå fast eiendom og andre ressurser til beskyttelse av sivilsamfunnet.