Etter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedtok en midlertidig forskrift som gjør det enklere å holde fjernmøter i folkevalgte organer, har så godt som alle kommuner og fylkeskommuner gjennomført et eller flere slike digitale møter. Selv om læringskurven har vært bratt, så har mange folkevalgte positive erfaringer med dette. Imidlertid har problemer med blant annet pålogging, avstemning og dårlig infrastruktur skapt utfordringer for noen. Som folkevalgt har man ikke bare en plikt, men også en rett til å delta og til å avgi stemme i møter i folkevalgte organer, og slike problemer kan derfor bli et demokratisk problem.

Må vurderes i den enkelte kommune og fylkeskommune

Dersom det vurderes å åpne opp for fysiske møter i folkevalgte organer, er det flere forhold det er viktig å vurdere. De nasjonale retningslinjene og anbefalingene for å hindre smittespredning må følges. Kommunelegen bør gjøre en smittevernfaglig vurdering ut fra situasjonen i kommunen. Det er også viktig å huske på at også folkevalgte kan være i risikogruppen, eller at de har familiemedlemmer i denne gruppen. Andre viktige hensyn å ta, er hvorvidt de folkevalgte kan reise til og fra møter på en trygg måte.

Må tilrettelegges for publikum

Den midlertidige forskriften lemper på kravet til møteoffentlighet, men denne forskriften gjelder ikke for tradisjonelle, fysiske møter i folkevalgte organer. Det betyr at det må tilrettelegges for at også publikum kan overvære møtet. Tradisjonelt har dette blitt løst ved at det er tilhørerplasser i møterommene. Dette kan være utfordrende i dagens situasjon, og det kan være et godt råd å vurdere om møtelokalet er stort nok, og om øvrige smitteverntiltak er gjennomførbare. Om nødvendig bør det vurderes om andre større og eventuelt mer tilgjengelige møtelokaler kan benyttes.

Dersom det ikke er mulig eller tilrådelig med fysiske møter ut fra et smittevernhensyn, må det være et absolutt krav at møtet streames direkte slik at de som ønsker det kan overvære møtet.