Støttemateriell for åpning av barnehager

Foto: Mostphotos

Lenkeblokk Icon Støttemateriell for åpning av barnehager

KS oppfordrer generelt til god dialog og godt samarbeid for å gi et best mulig tilbud til barn og familier i perioder med smitteverntiltak. Kommunen må involvere de ansatte for å finne de gode løsningene lokalt. Se også våre artikler med ofte stilte spørsmål om kommunens rolle som arbeidsgiver og om midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven for supplerende informasjon.

Veileder om smittevern

Veileder om smittevern i barnehager under covid-19 utbruddet 2020 er tilgjengelig her. Den kan endres ved behov og det er derfor lurt å følge med på om det kommer endringer. Veilederen er konkret, og det er utformet sjekklister og annet støttemateriell til bruk for kommunen og den enkelte barnehage. Den bygger på tre prinsipper for å bremse smittespredning:

  • Syke personer skal ikke være i barnehagen
  • God hygiene
  • Redusert kontakthyppighet mellom personer

Veilederen er basert på en nivådeling av smitteverntiltak inndelt etter en trafikklysmodell med grønt, gult og rødt nivå. Det er smittesituasjonen som avgjør hvilket nivå som skal følges og det er en smittevernfaglig vurdering foretatt av helsemyndighetene som skal legges til grunn.  Felles for alle nivåene er at ingen skal møte i barnehagen hvis de er syke, det skal være god hygiene og det skal unngås fysisk kontakt mellom ansatte.  Trafikklysmodellen gir ulike anbefalinger om kontaktreduserende tiltak.

Muligheter for redusert åpningstid

Dersom barnehagene kan ivareta de krav som stilles til smittevernfaglig forsvarlig drift, skal de tilby et barnehagetilbud til alle barn innenfor ordinær åpningstid. Regjeringen har tydeliggjort forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) § 12b. Det innebærer at barnehageeier kan redusere åpningstiden eller antall barn som er til stede samtidig dersom det er nødvendig for å kunne oppfylle kravene til smittevernfaglig forsvarlig drift. Det er ikke videreført et krav om at det må være særlige forhold i den enkelte barnehage som ligger til grunn for redusert åpningstid.

Kravene til smittevernfaglig drift innebærer at det er satt i verk hygienetiltak, kontaktreduserende tiltak og tiltak som sikrer at syke personer ikke er til stede i barnehagen. Det skal også etableres rutiner for håndvask og renhold, informasjon til og opplæring av ansatte, og informasjon til foresatte.

Barn av foreldre i samfunnskritiske funksjoner

Barnehager som har redusert åpningstid eller stengt av smittevernhensyn, må fortsatt sørge for tilbud til barn av foreldre i samfunnskritiske funksjoner og barn med særlige behov. Hvor omfattende tilbudet utover den reduserte åpningstiden skal være, må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og ta utgangspunkt i behovet til barna og foreldrene. Det må altså foretas konkrete lokale vurderinger av hvor omfattende et slikt tilbud må være for å ivareta hensikten.

Departementet kan gi forskrift om hvilke barn som skal få tilbud i barnehagen selv om barnehagen ellers er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid etter enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven.

Barnehager, grunnskoler og videregående skoler er definert som virksomheter med viktig samfunnsfunksjon. Hele oversikten over virksomheter med kritisk samfunnsfunksjon og nøkkelpersonell som kan få tilbud om plass i barnehage finner du hos Justis- og beredskapsdepartementet.

Foreldrebetaling

Regler om foreldrebetaling er hjemlet i lov om tilpasninger i barnehageloven § 4. Foreldre til barn som mottar tilbud i barnehage skal faktureres avtalt foreldrebetaling uavhengig av antall timer tilbudet omfatter og om de velger å benytte seg av tilbudet. Det kan kreves foreldrebetaling for de som får tilbud om plass i barnehage dersom barnehagen er helt eller delvis stengt av smittevernhensyn.

Flere kommuner har spørsmål om barn som er i risikogruppen og derfor ikke kan benytte barnehageplassen, skal betale for dette. Foreldrebetalingen er en avtale mellom foreldre og barnehage og er regulert i barnehagens vedtekter. Etter vedtektene har en del barnehageeiere gitt adgang til permisjon eller fratrekk i foreldrebetalingen ved langvarig dokumentert sykdom hos barnet.

Ansatte i risikogruppen og frykt for smitte

Det er enkelte som er bekymret for smitte når barnehager og skoler er åpne. Dette kan gjelde både ansatte og foresatte som ikke ønsker å sende barna sine i barnehage og skoler.

Det er i en slik situasjon viktig å utøve god og klok ledelse, ha god dialog med de tillitsvalgte, verneombud og de ansatte, slik at man sammen finner løsninger som skaper trygghet. Samtidig kan gjennomføring av de nødvendige smitteverntiltakene bidra til at arbeidstakers bekymring reduseres. En generell frykt for smitte uten at man tilhører risikogruppene gir ikke grunnlag for å holde seg borte fra arbeidet. Arbeidsgiver kan vurdere ulønnet permisjon/avspasering/ferie hvis driften tillater det.

Når det gjelder personer i risikogruppene, viser vi i tillegg til smittevernveilederen til informasjon på FHIs nettsider.

Arbeidsgiver kan kreve legeerklæring som dokumentasjon på at den ansatte er omfattet av en av de opplistede risikogruppene (med mindre forholdet allerede er kjent av arbeidsgiver), og at arbeidstaker av den grunn ikke bør jobbe i barnehagen.

Arbeidsgiver må i slike tilfeller foreta en konkret vurdering av situasjonen, og forsøke tilrettelegging av arbeidssituasjonen. Dersom dette ikke er mulig, kan omplassering til arbeid uten nær kontakt med brukere eller kolleger være aktuelt. Videre kan arbeidstaker, etter avtale med arbeidsgiver, ta ut avspasering eller ferie. Arbeidsgiver kan også gis permisjon med eller uten lønn. Enkelte ansatte kan ha rett på sykmelding, dersom tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig.

Ansatte i gjenåpnet barnehage, skole eller skolefritidsordning er en prioritert gruppe ved testing av covid-19.

Kompensasjon til private barnehager for tapt foreldrebetaling

Kommunene er gjennom midlertidig lov om tilpasninger til barnehageloven forpliktet til å utbetale kompensasjon til private barnehager for tapt foreldrebetaling. Kunnskapsdepartementet har fastsatt retningslinjer for kompensasjonsordningen til private barnehager som følge av inntektsbortfallet fra foreldrebetaling. Private barnehager må søke om kompensasjon og retningslinjene tydeliggjør både grunnlaget for søknader og hvordan disse skal behandles. Retningslinjene gir også kommunene hjemmel for ulike kontrolltiltak.

Kompensasjonen er begrenset oppad til makspris vedtatt av Stortinget, men ikke høyere enn den maksimale prisen foreldrene normalt betaler i den enkelte barnehage. Moderasjonsordninger, som for eksempel søskenmoderasjon, inntektsmoderasjon eller gratis kjernetid, skal ikke trekkes fra i beregningen. Barnehagene kompenseres altså for tapt foreldrebetaling før moderasjoner og ikke det den enkelte familie normalt betaler. Det skal derfor ikke utbetales kompensasjon for moderasjoner for den gjeldende perioden. Dersom kommunen allerede har utbetalt kompensasjon for moderasjonsordninger til barnehagen, må det justeres ved senere utbetalinger.

Kommunene har ansvar for å utbetale kompensasjonen etter søknad fra de private barnehagene. Kommunen må derfor informere de private barnehagene om søknadsordningen og kriteriene for kompensasjon. KS har bidratt til å utvikle maler for søknader som ivaretar kravene som stilles. Malene og retningslinjene finner du nedenfor.

Lenkeblokk Icon Maler og retningslinjer for kompensasjon til private barnehager (udir.no)

Mer informasjon