Forventningene til barnehagens arbeid for et godt psykososialt barnehagemiljø tydeliggjøres om gjeldende rett samles i en bestemmelse. 
– Det er positivt at høringen vektlegger at et godt og trygt barnehagemiljø for den enkelte best oppnås med forbyggende arbeid over tid og vektlegging av et inkluderende felleskap for alle barn, sier avdelingsdirektør Trond Kalhagen. Samtidig vil både endringer i rapportering av barn i private barnehager og krav til kommunens organisering av oppgaver som barnehagemyndighet kunne ha negative konsekvenser. 

Rapportering av barn i private barnehager 

KS mener forslaget ikke er tilstrekkelig utredet og at det er uheldig at man ikke har involvert kommunesektoren i forarbeidet til høringen. Dersom det er behov for å endre regelverket knyttet til rapportering av barn i barnehagesektoren må det baseres på prinsippet om likebehandling av private og kommunale barnehager. Det må derfor vurderes om det er behov for endret rapporteringstidspunkt på nytt, og tidspunktet må være likt for kommunale og private barnehager og gjelde hele årsmeldingen.

Forslaget kan også medføre til dels vesentlig økte kostnader for kommuner som har forholdt seg til regelverksforståelsen som ligger til grunn for dommen i Alstadhaug tingrett. Å opprette egne tellinger for å motvirke de økonomiske effekten vil føre til mer administrasjon.  

En eventuell endring i telletidspunkt for barn i private barnehager vil medføre vesentlige utfordringer i bruk av nasjonal statistikk på barnehageområdet da dato for rapportering av antall ansatte og antall barn ikke vil være lik i mange sammenhenger. Dette vil også medføre at kommunene som barnehagemyndighet ikke kan benytte BASIL som dokumentasjon på om bemannings- og pedagognorm er oppfylt pr. 15.12. 

Kommunens myndighetsoppgaver  

Ved høring om ny regulering av private barnehager våren 2019 var alternativet om uavhengig organisering drøftet opp mot å flytte myndighetsoppgaver vekk fra kommunene og overføre disse til Fylkesmannen. KS er positive til at dette forslaget ikke ser ut til å følges opp. 

Det allerede krav til uavhengighet i forvaltningsretten, som følger av ulovfestede prinsipper. Det er videre ingen dokumentasjon på at kommunen forskjellsbehandler kommunale og private barnehager. Siden kravet til uavhengighet følger av øvrig lovverk er det svært uheldig om kommunens organisering av myndighetsoppgavene reguleres i særlov. Forslag til lov og merknad er samlet svært utydelig på hvordan den uavhengige organiseringen skal vurderes.  

Internkontroll 

Kravene til internkontroll er positivt med tanke på kommunens myndighetsoppgaver og det vil innebære en mer profesjonell eierrolle, uavhengig av eierskap. KS støtter derfor forslag om innføring av internkontrollbestemmelser for private barnehager og fremhever at dette vil føre til bedre og mer målrettede risikovurderinger og tilsyn fra barnehagemyndigheten. Samtidig er kommunen underlagt krav om internkontroll i kommuneloven og forslaget innebærer dobbeltregulering for kommunale barnehager, noe som er uheldig. KS ber derfor om at det vurderes om bestemmelsen kun skal gjelde private barnehager, eventuelt at det henvises til kommuneloven når det gjelder internkontrollkrav for kommunale barnehager. 

Psykososialt barnehagemiljø 

Forventningene til barnehagens arbeid for et godt psykososialt barnehagemiljø tydeliggjøres om gjeldende rett samles i en bestemmelse. Barnas alder tilsier at et godt og trygt barnehagemiljø for den enkelte best oppnås med forbyggende arbeid over tid og vektlegging av et inkluderende felleskap for alle barn. KS er derfor positive til at det ikke lovfestes individuell rett med en egen håndhevingsordning. Høringsnotatet varsler at dette kan bli aktuelt om barnehagene ikke oppfyller pliktene og KS mener kriteriene for at dette skal bli vurdert må være tydelige, slik at håndteringen av enkeltsaker eller et økning i antall saker ikke blir de avgjørende kriteriene.  

Siden involveringen av barn og foreldre i arbeidet med et trygt og godt barnehagemiljø bygger på barnehagelovens øvrige oppbygging er det viktig å videreutvikle den gode relasjonen mellom ansatte i barnehagen og barna og deres foreldre. KS savner derfor en tydeligere avgrensning og diskusjon om hva som skjer når foreldre og barn er uenige med barnehagen om at barnehagemiljøet er trygt og godt. Det etterlyses også en drøftelse av forholdet mellom enkeltbarn og «de andre barna». For eksempel kan aktivitetsplikten komme til anvendelse og aktivitetsplanen omfatter andre barn. Dette vil kunne berøre disse andre barnas rett til medvirkning og hensynet til barns beste.