Høringssvar om midlertidige endringer i smittevernloven

Høringssvaret fra KS datert 27. november 2020 er nedenfor gjengitt i sin helt.

Det vises til høringsbrev datert 25.11.2020 med høringsfrist i dag.

Det foreslås at smittevernloven § 4-3 får et nytt andre ledd som åpner for at Kongen kan gi forskrift om hvor og hvordan personer som reiser inn til Norge skal gjennomføre karantenetiden for å motvirke spredning av covid-19. Forslaget vil gi en egen hjemmel til å videreføre reglene om karantenehotell fastsatt i forskrift 6. november 2020. Det foreslås videre at Kongen skal kunne gi forskrift om egenandel til dekning av kostnader ved karanteneopphold for personer i karantene eller deres arbeids- eller oppdragsgiver. Til slutt foreslår departementet en hjemmel for å fastsette egne saksbehandlingsregler i nytt tredje ledd i smittevernloven § 4-3.

Det opplyses videre i høringsnotatet at det gjøres fortløpende endringer i regelverket om karantenehotell i lys av smittesituasjonen og de erfaringer myndighetene har med ordningen. Det opplyses videre at forskriftsbestemmelsene som regulerer plikt til opphold på karantenehotell skal sendes på høring i neste uke.

I høringsnotatet er det gitt en redegjørelse for behandlingen av reguleringene og det et opplyst om at regelverket om karantenehotell ikke ble sendt på høring før det trådte i kraft. Dette er begrunnet med at den meget utfordrende smittesituasjonen gjorde behovet for raske tiltak ikke at en kunne gjennomføre ordinær høring, jf. forvaltningsloven § 37 fjerde ledd bokstav a.

Vurderinger

Vi deler de statlige helsemyndigheters bekymring om smittesituasjonen i Norge. Dette er også sammenfallende med kommunenes egne vurderinger. Økende smittespredning har store konsekvenser for belastningen på kommunehelsetjenesten. Vi legger videre vekt på at mye av smittespredningen er importsmitte. Dette tilsier at det antakeligvis vil være behov for strenge karantenetiltak også fremover. Forslaget om forskriftshjemmel i smittevernloven som gir hjemmel til å videreføre karantenehotellordningen er derfor nødvendig. Tiltakene vil bidra til at kommunenes helsetjenester ikke blir overbelastet.

KS støtter derfor departementets forslag om midlertidige endringer i smittevernloven. Vi har hatt dialog med noen av de kommunene som er særlig berørt av innreiseproblematikk, og de har også i hovedsak gitt sin tilslutning til forslaget, selv om de ikke har hatt mulighet til å lese høringsnotatet grundig.

Vi legger til grunn at tiltakene er grundig vurdert opp mot grunnloven og menneskerettighetene. Vi deler departements vurderinger om at pålegg om opphold på karantehotell må ha klar hjemmel.

Det er videre sentralt at pålegget klargjør hvem som skal bære kostnadene for pålegget, og at de berørte sikres en viss rettsikkerhet gjennom saksbehandlingsregler.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det fremgår av høringsnotatet at:

«Karantenehotellordningen er etablert ved at fylkesmennene inngår avtaler med et antall kommuner som får i oppgave å etablere karantenehotell. Kommunene inngår deretter avtaler med hoteller som kan tilby de nødvendige tjenestene. Ordningen innebærer administrative konsekvenser for vertskommuner og grensepoliti.

[. . . ]

Kommunens utgifter vil i hovedsak være en kombinasjon av døgnprisen og hvor mange rom som må stå i beredskap for å ta imot dem som skal på karantenehotell. Departementet legger til grunn at det er krevende for kommunene å planlegge hvor mange rom de må ha i beredskap. Selv om det må forventes at kommunene kan måtte betale for rom som ikke er i bruk, er det viktig å unngå at beredskapen overdimensjoneres. Her vil man etter hvert som tiden går, kunne få et bedre erfaringsgrunnlag til å vurdere det løpende behovet.

[. . . ]

Kommunenes utgifter ved karantenehotellordningen dekkes av staten, og det pågår nå et arbeid med å fastsette et regelverk for denne refusjonsordningen. Innretningen på regelverket vil ha betydning for hvilke kostnader og administrative konsekvenser karantenehotellordningen har for staten.»

Vi legger etter dette til grunn at kommunene fortsatt får administrative byrder med ordningen, men at de blir fullt ut kompensert av staten.