KS tok for seg en del av de mest sentrale anbefalingene fra utvalget under følgende overskrifter: Krisetiltakene, Arbeidsmarkedet/ungt utenforskap, Næringslivet, Grønn omstilling, Skattesystemet og Digitalisering. 

Etter en omfattende intern høringsprosess i regionapparatet og fylkesordførerkollegiet fattet hovedstyret enstemmig hovedpunktene i KS høringssvar:

  1. Avvikling av krisetiltakene i norsk økonomi bør bestemmes av situasjonen i økonomien, og ikke knyttes eksplisitt til avvikling av smittevernstiltakene. Kompensasjonsordninger til lokale bedrifter administrert av kommunene kan være en god løsning også etter at de brede ordningene er avsluttet
  2. Kort- og langsiktige ubalanser i arbeidsmarkedet inkludert ungt utenforskap i kjølvannet av pandemien må bekjempes. Det må etableres målrettede virkemidler for å motivere personer uten formell kompetanse til å ta utdanning og fullføringsreformens intensjoner om økt trykk på fullføring av videregående opplæring for unge og voksne må følges opp. Det må videre sikres etter- og videreutdanningstilbud i hele landet tilpasset arbeidslivets behov og lokale forhold. Mentorordninger med god støtte/veiledning og lønnstilskudd vil også kunne bidra
  3. Utdanningskapasitet innenfor kompetanseområder det er – og vil bli stor mangel på – må i større grad prioriteres, og være tilgjengelig i alle landets fylker både ordinært, og i desentralisert og/eller fleksibel form
  4. Virkemiddelapparatet for næringsrettede tiltak bør effektiviseres og fylkeskommunene bør få en større rolle i næringsutviklingen
  5. Kommunesektorens inntektssystem i vid forstand, bør innrettes slik at det i større grad enn i dag stimulerer til næringsutvikling og verdiskaping, men det må skje uten å undergrave hovedformålet med inntektssystemet som er å sikre at kommuner og fylkeskommuner skal kunne tilby likeverdig tjenestetilbud til innbyggere i hele landet
  6. Differensiert arbeidsgiveravgift vil fortsatt være viktig som et distriktspolitisk tiltak for å fremme sysselsetting i hele landet
  7. Avgifter på aktiviteter med negative eksterne virkninger er viktige verktøy for å fremme måloppnåelse når det gjelder klima og bevarelse av naturmangfold, men et bredere sett av virkemidler vil være nødvendig. Avgiftsinntekter knyttet til virksomhet som gir lokal skade må tilfalle berørte lokalsamfunn
  8. Det bør nedsettes et utvalg for en helhetlig gjennomgang av skattesystemet som vurderer både sosialt og distriktspolitiske fordelingseffekter og ikke bare effektivitet.
  9. En robust «digitale grunnmur» med god kapasitet til alle innbyggere i hele landet er en viktig forutsetning for kommunelat effektiviseringsarbeid, en god næringsutvikling og befolkningsutvikling i distriktene
  10. For å sikre viktige nasjonale interesser må det via EU etableres samarbeid som kan regulere plattformselskaper virksomhet for å sikre personvern, vern mot krenkelser av den enkelte- og i kraft av å inneha politiske verv og tilsvarende arbeidstakerrettigheter
  11. Tilgang på og deling av data er nøkkelen til fremtidens digitale samfunn, men ikke en kjerneoppgave i offentlig sektor i dag. Overgang til ny infrastruktur på dette området krever at en finner gode løsninger på finansieringen av slikt moderniseringsarbeid

Se hele høringssvaret (pdf)