KS viser til høringsuttalelse, datert 01.11.2016, til departementets notat: “Forslag til endringer i folketrygdloven kapittel 11 om arbeidsavklaringspenger” og senere møter med departementet hvor det var enighet om å planlegge en felles kartlegging av kommunale merkostnader som følge av foreslåtte innstramminger i regelverket om AAP.

KS deler departementets syn om at forutsetningen for rett til arbeidsavklaringspenger bør være at avtalt aktivitet gjennomføres som fastsatt i aktivitetsplanen for mottaker.

KS mener det fremgår av forskriften at slik aktivitet kan være enten et arbeidsmarkedstiltak etter tiltaksforskriften, arbeid som lærling, fullføring av videregående skole, eller høyere utdanning i inntil tre år – med mottak av AAP. Tilsvarende bør gjelde for avklaring, arbeidstrening, oppfølging og bedriftsintern opplæring.

Begrepet “tett oppfølging” brukes i dag med uklart og varierende innhold. Det bør fremgå nærmere hvilket omfang av innsats som forventes fra forvaltningens side ved tett oppfølging.

KS støtter at andre aktiviteter i regi av offentlig eller privat virksomhet, herunder i ulike frivillige og ideelle organisasjoner, bør kunne anses som arbeidsrettet tiltak. Det avgjørende bør være om dette er aktivitet som styrker AAP-mottakeren for overgang til arbeid. Slik aktivitet finnes eksempelvis i Røde Kors, Turistforeningen, Bymisjonen, som besøksvenn, eller i sangkor og musikkorps.

For mange unge AAP-mottakere, hvor et flertall har psykiske helseutfordringer, kan slik aktivitet bryte sosial isolasjon og lette starten til et mer ordinært arbeidsrettet løp. Deltakelse i kommunalt organiserte tiltak bør fortsatt, i tråd med gjeldende forvaltningspraksis, kunne anses som et arbeidsrettet tiltak, som foreslått etter nye folketrygdlovens § 11-6.

KS støtter departementets forslag til sanksjoner/ reduksjon i AAP ved mottakers brudd på aktivitetsplikter. Det er viktig at slike sanksjoner iverksettes nokså umiddelbart etter at det er konstatert at brudd foreligger.

Bestemmelsene bør formuleres tydelig, med sikte på at de i hovedsak brukes av saksbehandlere uten juridisk kompetanse. Et eksempel på uklarhet finnes i forskriftsutkastets § 9 om føring av meldekort: “Dersom medlemmet utfører arbeid som han eller hun ikke får inntekt fra før på et senere tidspunkt, skal arbeidstimene likevel føres opp i den perioden arbeidet utføres. Arbeidstiden skal avrundes til nærmeste halve time”. Og deretter: “Dersom medlemmet får lønn for flere timer enn det faktisk er utført arbeid, skal antall timer medlemmet har fått lønn for føres på meldekortet”. Slike uklare bestemmelser kan medføre så vel ulik praksis som feilregistreringer.

Siden det nye AAP-regelverket vil gjelde søknader fremsatt etter 1. januar 2018, vil gammelt og nytt regelverk parallelt være i bruk i tre – fire år. Dette legger til rette for å sammenlikne utfall for AAP- ytelse etter nytt regelverk med utfallet for AAP-mottak etter tidligere regelverk som kontrollgruppe.

KS anser det som viktig at det legges opp til en systematisk effektevaluering av disse regelverksendringene, med sikte på å avklare følgende spørsmål:

  •  Hvilken effekt har innstramming av AAP-regelverket? Fører det til økt overgang til arbeid for de som berøres, og i hvilken grad?
  • I hvilken grad gir AAP-innstramminger økt overgang til kommunal sosialstønad eller til andre og mindre sosialt aksepterte inntektsformer?