Tall for sykefravær i kommuner og fylkeskommuner viser at sykefraværet i perioden fra og med 4. kvartal 2017 til og med 3. kvartal 2018 var på 9,55 prosent [1]. Det er en nedgang på om lag 1,2 prosent (om lag 0,1 prosentpoeng) fra forrige tilsvarende periode.

- Å se at iherdig arbeid gir en ønsket utvikling i sykefraværet for sektoren vår er gledelig. Likevel står vi overfor krevende utfordringer fordi IA-avtalen har et mål om å få ned sykefraværet med ti prosent i løpet av kommende fireårsperiode. Det betyr at det omfattende arbeidet som allerede er satt i gang og det økte fokuset som har vært knyttet til sykefravær må fortsette og kanskje også intensiveres, sier Tor Arne Gangsø, områdedirektør for arbeidsliv i KS.

Utvikling i sykefraværet

Sykefraværet har i de ti siste år holdt et ganske stabilt nivå med en svak økning i årene fram til 2017, men sykefraværsprosenten har variert fra år til år. I årets tall går sykefraværsprosenten imidlertid ned. Variasjonene fra år til år gjør det imidlertid vanskelig å si noe om den langsiktige tendensen i sykefraværsutviklingen basert på endring fra et år til det neste og det er for tidlig å si om de siste tallene innebærer et mer varig skift. For å vurdere utviklingen bør en betrakte mange årganger med sykefraværsdata. På www.ks.no/fravarstall finnes flere tabeller og grafer som beskriver utviklingen over flere år. 

Endringer i sektorer

Sykefraværet i kommunene varierer mellom ulike sektorer. Sykefraværet er høyere innen helse- og omsorgssektoren og i barnehagene enn i administrasjon og teknisk sektor. Når andelen årsverk i de ulike sektorene endrer seg, har dette betydning for utviklingen av det samlede, gjennomsnittlige sykefraværsnivået. Demografisk utvikling og politisk prioritering har de siste årene gitt en sterk årsverksvekst i sektorene med høyt sykefravær relativt til sektorene med lavt sykefravær. Disse prosessene trekker i retning av en økning i sykefraværet, selv om sykefraværet i hver sektor ikke endres. Når vi ser på utviklingen fra forrige periode er strukturendringer for små til å påvirke tallene merkbart, men over lenger tid får dette stor betydning. Dersom vi i denne perioden hadde hatt samme sammensetning av ansatte som for ti år siden, ville årets sykefravær vært drøyt 0,22 prosentpoeng lavere. Da ville det vært en nedgang istendefor en økning siden i løpet av tiårsperioden.

Tabell A. Utviklingen i sykefravær i kommuner og fylkeskommuner

Av tabell A fremgår det at legemeldt sykefravær har gått ned med 1,2 prosent, mens egenmeldt sykefravær har hatt økt svakt sammenlignet med forrige tilsvarende 12-månedersperiode. Sykefraværet i arbeidsgiverperioden har sunket med 0,9 prosent, mens sykefraværet utenfor arbeidsgiverperioden har sunket  med 1,4 prosent.

Tabell B. Utviklingen i sykefravær fordelt på kjønn i kommuner og fylkeskommuner

Tabell B viser at kvinners sykefravær er 10,7 prosent og menns 5,8 prosent. Både kvinners og menns sykefravær har sunket sammenlignet med forrige tilsvarende periode, kvinners med 1,4 og menns med 0,4 prosent. Det legemeldte sykefraværet og sykefravære utenfor arbeidsgiverperioden synker for begge grupper.

Omtrent én femtedel av forskjellen i sykefraværet mellom kvinner og menn kan forklares ved at kvinner og menn arbeider i ulike sektorer og i ulike stillingsgrupper. For mer informasjon om dette, se tabell 5 på www.ks.no/fravarstall. 

Tabell C. Utviklingen i sykefravær i fylkeskommunene

Det totale sykefraværet i fylkeskommunene var på 7,2 prosent. Dette er en nedgang på 2,2 prosent fra forrige tilsvarende periode.

Tabell D. Utviklingen i sykefravær i kommunene  

Det totale sykefraværet i kommunene var på 9,8 prosent. Dette er en nedgang på 0,9 prosent. Sykefraværet i arbeidsgiverperioden var på 4,2 prosent, ned 0,3 prosent fra forrige periode. Sykefraværet utenfor arbeidsgiverperioden var på 5,7 prosent, en nedgang på 1,4 prosent fra forrige periode.