Aksel Hagen sitt innlegg «Mulige planteoretiske poenger, til glede for praksis», var hentet fra boka «Innovation in Public Planning. Caculate, Communicate and Innovate» (Hagen/Higdem 2020).

Formålet med boka er å se etter bruken av innovasjonskonseptet innen planleggingsteori fra 1960 fram til i dag. Etter en gjennomgang av de mest betydningsfulle planleggingsteoretikerne fra 70-, 80- og 90-tallet, finner de at ordet innovasjon ikke er til stede. I boka argumenterer de derimot for at kalkulerende og kommunikate tradisjoner er nedfelt i planleggingens praksis. Praksis bør gå eller går foran teori. Planteorien må utvikles med og ta opp i seg innovasjonsteori knytta til ny praksis, og teoriutviklingen om innovasjon i offentlig sektor.

Toril Ringholm viste i sitt innlegg “Innovativ medvirkning, noe tapt og noe vunnet» til eksempler på nye, innovative måter å drive medvirkning i planprosesser på. Mange av metodene gir stort engasjement både blant deltakere og politikere, de treffer også personer som ellers ikke ville ha medvirket i tradisjonelle planprosesser. De er gjerne synlige, utendørs, forståelige og åpne for alle, eller de kan være for utvalgte grupper. Utfordringene kan være at innholdet i de gode samtale i denne typene medvirkningsprosesser kan være vanskelige å fange opp gjennom referat, det blir kanskje mest med den gode samtalen der og da. Det er også vanskelig å fange opp og dokumentere hvem som har sagt hva. Så selv om det kan innebære gode, kreative prosesser med nye grupper deltakere, kan en tape noe i etterarbeidet og dokumentasjonen og ha problemer med å finne igjen innspillene sine.