Et klima i endring gir mer ekstremt vær. De kraftige uværene vi har opplevd de siste månedene har minnet oss alle på behovet for god beredskap og flom- og skredsikring.

Kostnadene for kommunesektoren forbundet med uværet Hans ligger så langt på 1,7 mrd. kr. Legger vi til skader innmeldt til forsikringsselskapene (Norsk naturskadepool) på 1,8 mrd. kr. vil skadeomfanget beløpe seg i til om lag 3,5 mrd. kr. I tillegg kommer kostnader for skader i landbruket (statens naturskadeordning), på statlig infrastruktur, samt indirekte konsekvenser av hendelsen blant annet for avbrudd innen transportnæringen (gods- og persontrafikk).

Med henvisning til NVEs egen rapport (FOSS), Gjerdrumutvalgets rapport og Riksrevisjonens rapport om klimatilpasning, ber vi om at NVE styrkes betydelig for å kunne øke takten med å sikre våre lokalsamfunn.

Forebyggende tiltak er svært lønnsomme. I snitt viser erfaringstall at én krone brukt er tre kroner spart.

KS har lenge etterlyst et varig taktskifte i forebyggende flom- og skredsikring. Regjeringens forslag til økning på 70 mill. kroner er en forsiktig start som vi håper forsterkes i Stortinget.   

KS hilser velkommen en egen stortingsmelding om flom og skred. Gjennomføring av flere faktiske sikringstiltak krever bedre koordinert innsats fra staten i godt samarbeid med kommunesektoren.

Oppretthold Klimasats-ordningen

Regjeringens egen klimastatus og -plan viser at vi er kommet solid på etterskudd i arbeidet med å nå våre internasjonale klimaforpliktelser. Dette synliggjør behovet for å gjennomføre langt flere gode klimatiltak.

I budsjettforslaget foreslås det å fjerne Klimasats. Denne ordningen har bidratt til å realisere viktige klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner og har vært en driver for lokal omstilling. KS ber Stortinget opprettholde denne ordningen.  

Gjennom Klimasats er det gitt støtte til 1850 prosjekter fra starten i 2016 til og med 2022.

Forslaget om å legge ned Klimasats kan ikke skyldes manglende resultater eller manglende informasjon om ordningen. Regjeringen fikk i juni i år en omfattende rapport, som den selv hadde bestilt, om nettopp Klimasats. Der heter det: «Klimasats har kuttet klimagassutslipp, mobilisert kommuner over hele landet, redusert viktige barrierer, endret praksis og holdninger, gitt erfaringer med ny teknologi og gitt utvikling av metoder og løsninger med stort spredningspotensial».

Dette belegges grundig med tall og analyser. Blant annet vil 690 kvantifiserte prosjekter redusere klimagassutslippene med minst 627.000 tonn fram til 2030. Alt dette til en gjennomsnittskostnad på 1260 kroner pr. tonn. I tillegg kommer effekten av alle tiltak som ikke lar seg kvantifisere og den samlede omstillingseffekten. Til sammenligning ble, ifølge Miljødirektoratets rapport Klimatiltak i Norge mot 2030, tiltakskostnaden for avansert biodrivstoff anslått til 4500-6500 kroner pr. tonn.

Som Miljødirektoratet fastslår har Klimasats vært utløsende for utviklingen av utslippsfrie hurtigbåter, utslippsfri anleggsdrift, klimabudsjettering og hundrevis av andre tiltak som både gir kutt nå og fører til omstilling. Det er heller ingen overlapp med Enova eller andre ordninger. Snarere bidrar Klimasats til utrulling og alminneliggjøring av løsninger som Enova har støttet.

Usikkerheten som skapes ved at regjeringen år etter år ikke finner rom for Klimasats-ordningen er likevel problematisk. Også kommunesektoren skal planlegge og budsjettere. Da må rammebetingelsene for ordningen være forutsigbare.  

80 millioner kroner etter KS' egne beregninger basert på skillet mellom forebyggende tiltak (NVE, post 22, 45, 60 og 72) og tiltak etter skadehendelser (post 25).