Dette fastslo lederen for Klimautvalget 2050, Martin Skancke, da han 27. oktober la fram utvalgets rapport NOU 2023:25 «Omstilling til lavutslipp - veivalg for klimapolitikken mot 2050».

Kommunene bør få et tydelig og lovfestet ansvar for å bidra i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Samtidig må staten legge til rette for at kommunene kan føre en ambisiøs klimapolitikk, heter det i rapporten.

Der foreslås det derfor både tiltak som vil virke inn på dagens arealforvaltning og tiltak for å styrke kommunesektorens kapasitet og kompetanse til å gjennomføre utslippskutt og omstilling.

- Det er en utfordring at ansvaret for arealpolitikken er delt på mange kommuner samtidig som det finnes mange nasjonale hensyn som den enkelte kommune ikke kan forventes å ta. Derfor bør det legges strammere rammer på arealpolitikken, sa Skancke under presentasjonen.

I selve rapporten konkretiseres dette blant annet på denne måten: «Nasjonale myndigheter innfører et system for å følge arealbruksendringer i kommunene over tid, og vurderer hvorvidt kommunenes arealpolitikk er i tråd med nasjonale mål for klima-, natur- og arealpolitikken. Naturregnskap og arealregnskap kan være nyttige verktøy for dette.»

For det mer generelle omstillingsarbeidet slås det fast i rapporten at kommunene må gis ressurser til å levere på denne oppgaven. Rent konkret påpekes det blant annet at Klimasats må styrkes. Det vises også til at kommunene bør ha egne klimarådgivere og at det etableres egne kompetansesentre for kommunenes omstillingsarbeid.

I et lavutslippssamfunn må så å si alle utslipp fjernes for godt.

- Spørsmålet er derfor snarere hvilke små utslipp som kan gjenstå i 2050 enn hvilke utslipp som skal reduseres. Alt annet må bort. Det er dette som må være utgangspunktet for politikken framover, sa Skancke.

Rapporten er sendt ut på høring med frist 30. januar 2024. KS vil delta i denne.