Les mer

Lenkeblokk Icon Om klimatilpasning i praksis

Kommunesektoren er en viktig aktør med betydelig ansvar i klimatilpasningsarbeidet. KS erfarer imidlertid at utfordringene knyttet til klimatilpasning bare i liten grad kan løses gjennom retningslinjer, forskrifter og veiledere fra ulike statsetater med delansvar. Klimatilpasning må skje gjennom en mest mulig koordinert og bred innsats på tvers av sektorer, der kompetanse, kapasitet og tiltaksrettede økonomiske ressurser tilføres lokalt, ikke minst til små og mellomstore kommuner og særlig utsatte kommuner.   

I innspillet til ny melding til Stortinget om klimatilpasning vektlegger KS blant annet behovet for å bygge kompetanse og kapasitet i kommunesektoren og å få avklart ansvar og finansiering når det gjelder overvannshåndtering og naturfare.

Forebyggende tiltak

Kommunesektoren trenger utvilsomt økte økonomiske ressurser til å drive tilstrekkelig klimatilpasning. Vi vet at skadeforebyggende tiltak nytter. Vi vet også at det er mye billigere å forebygge enn å reparere. Da er det lite lønnsomt å ikke ta et løft i bevilgningene til forebyggende sikringstiltak mot flom og skred.

Meldingen viser til kommende melding til Stortinget om flom og skred. KS mener at vi allerede vet mer enn nok til å handle. I perioden 2011 – 2022 er brukt nærmere 15,5 milliarder kroner på reparasjon. Dette er forsikringsutbetalinger, skjønnsmidler og over post 25 i Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) budsjetter til reparasjon og opprydding etter naturhendelser. I samme tidsrom er det brukt knappe 4 milliarder til forebyggende sikringsarbeid over NVEs budsjett.

Vi har fortsatt ikke en nasjonal etat som kan veilede i sikring mot havnivåstigning og stormflo og ha ansvaret for at det gjennomføres forebyggende fysiske sikringstiltak mot naturfare. Tiden er nå overmoden for å få dette på plass.

Overvannshåndtering

Mangelen på en koordinerende nasjonal overvannsmyndighet vanskeliggjør kommunenes arbeid både med forebyggende tiltak og gjenoppretting. Samtidig må regelverket for overvannshåndtering flyttes fra forurensningsloven, som gir eieren av overvannsanlegg et objektivt ansvar, til vass- og avløpsanleggslova. Endres ansvaret til et skyldansvar (culpa) på denne måten, vil det kunne åpne for sterkere satsing på naturbaserte løsninger. Overvann er i utgangspunktet et mengdeproblem, ikke først og fremst et forurensningsproblem. Å unngå det objektive ansvaret vil i seg selv være et insitament for å etablere overvannsanlegg framfor å blande overvannet med spillvann som sendes gjennom avløpsanlegget.

KS merker seg at Klima- og miljødepartementet (KLD) har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede ulike gebyrmodeller og foreslå lov- og forskriftsendringer. KS har støttet forslaget om å innføre et eget finansieringsgebyr, men mener det ikke er regningsvarende å ha en variabel del som foreslått av overvannsutvalget, da dette vil kreve komplekse og ressurskrevende systemer for å beregne og forvalte gebyrer.

Det er også viktige positive momenter i meldingen, først og fremst at det holdes fast ved prinsippet om solidarisk og likt premienivå i naturskadeordningen. Signalet om at gjentagelse av samme skade skal unngås ved at det tas hensyn til et klima i endring, er også viktig. Et nødvendig skritt videre bør da være å videreutvikle også skjønnsmiddelordningen til å innbefatte gjenoppretting til en mer robust standard.

Kompetanse og kapasitet

Det er behov for et systematisk kompetanseløft i alle fylker med nettverk som ikke bare tar for seg ROS-analyser som beskrevet i meldingen, men også omfatter en bredere og mer helhetlig tilnærming til klimatilpasning. I dag har kun tre fylker, i samarbeid mellom Statsforvalter og fylkeskommune, egne nettverk for klimatilpasning. KS foreslår at det satses langsiktig på drift av regionale klimatilpasningsnettverk i kommunesektoren. I tillegg bør tilskuddsordningen til lokal klimatilpasning oppgraderes kraftig, for eksempel etter modell av Klimasats.

KS mener det må være et nasjonalt ansvar å sikre at landet har tilstrekkelig tilgang på nødvendig kompetanse. De minste kommunene har oftest de største problemene med å rekruttere fagfolk. Mangel på kompetanse innen for eksempel planlegging, geologi, hydrologi, økologi og i VA-sektoren gir faktisk nasjonale kapasitetsbegrensninger.

Finansieringsordninger for kommunesektoren

På den positive siden ser vi at regjeringen holder fast ved prinsippet om solidarisk og likt premienivå i naturskadeordningen. KS støtter også at regjeringen vil hensynta klimaendringer ved reparasjon etter skade for å unngå gjentagelse av samme skade. Det tror vi er klokt og vil bidra til reduserte kostnader. Skjønnsmiddelordningen må da også utvikles til å innbefatte gjenoppretting med nødvendig standardheving til å tåle neste ekstremvær.

I en nasjonal spørreundersøkelse KS gjennomførte i 2021 etterlyste 9 av 10 kommuner økt rammetilskudd og/eller statlige finansieringsordninger til å kunne gjennomføre klimatilpasningstiltak. Vi merker oss at regjeringen i denne omgang ikke planlegger en helhetlig gjennomgang av eventuelle finansieringsordninger for kommunesektorens tilpasningsarbeid.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 holdes tilskuddsordningen til klimatilpasning uforandret på 6,4 millioner kroner for niende år på rad. Til sammenligning koster det Stavanger kommune 200 millioner kroner å få tilpasset ett kystområde på én kilometer mot konsekvenser av klimaendringer. Samlet støtte for klimatilpasning i perioden 2016-2023 har vært 51 millioner kroner, mens støtten til Klimasats (utslippsreduksjoner) i samme periode har vært nær 1,2 milliarder kroner. Dette gir etter KS’ oppfatning svært ulike vilkår for gjennomføring av tiltak på de to politikkområdene. Norge trenger også en Klimatilpasningssats!