COP 27: Oppsummering og oppfølging

Det ble ikke enighet om nye, sterke føringer for å nå 1,5-gradersmålet, selv om målet ble beholdt. Det ble også begrenset gjennomslag for kommunesektorens arbeid med å operasjonalisere føringene fra Glasgow-toppmøtet i fjor om økt samarbeid mellom forvaltningsnivåene.

Den viktige setningen i slutterklæringen fra Glasgow hvor nasjonalstatene «highlights the urgent need for multilevel and cooperative action» ble imidlertid gjentatt i slutterklæringen fra COP27. Viktig for kommunesektoren var også et svært godt besøkt møte mellom klimaministere og kommunal-/boligministere, deriblant fra USA og Japan, og ordførere fra mange land. Dette var første gang det ble arrangert et slikt ministermøte om lokale klimatiltak. Kommunesektoren vil nå arbeide for at tilsvarende møter blir faste innslag på FNs klimatoppmøter framover.

På ministermøtet ble det lansert et nytt, omfattende initiativ for lokale utslippskutt og tilpasningstiltak og finansiering av disse, kalt Sustainable Urban Resilience for the Next Generation, SURGe. Initiativet er et resultat av samarbeid mellom presidentskapet for COP27, UN Habitat og kommunesektorens miljøorganisasjon ICLEI.

Krevende forhandlinger

Nasjonalstatenes forhandlinger på COP27 blir av Klima- og miljødepartementet (KLD) karakterisert som krevende. – Jeg skulle gjerne sett større framskritt med konkrete tiltak for utslippsreduksjoner, uttalte klima- og miljøminister Espen Barth Eide etter møtet.

Sammen med EU, USA, Canada, Australia og flere andre land arbeidet Norge for at verden skal fase ut fossile energikilder uten karbonfangst og lagring. Dette fikk ikke tilstrekkelig støtte. Et forslag om at utslippene skal nå en topp i 2025 ble heller ikke vedtatt, mens vedtaket fra Glasgow i fjor om nedfasing av kull ble opprettholdt.

Et annet viktig initiativ i Glasgow var å opprette et arbeidsprogram for rask oppskalering av ambisjonene om utslippskutt. Dette skulle følges opp på årets møte med forhandlinger om hva arbeidet skal omfatte og hvordan det skal organiseres. Også her ble resultatet på langt nær så ambisiøst som Norge og flere andre land, deriblant de mest utsatte øystatene, arbeider for.

Det ble imidlertid enighet om å holde to globale dialoger årlig som del av arbeidsprogrammet, med «active participation of and interaction between parties (nasjonalstatene) and relevant non-party stakeholders». KS-administrasjonen vil undersøke nærmere hva som ligger i involveringen av «non-party stakeholders» og hvordan kommunesektoren kan påvirke gjennomføringen av arbeidsprogrammet.

For øvrig er det verdt å merke seg at todelingen mellom velstående industriland og utviklingsland var mye mindre bastant enn før på årets toppmøte. Vestlige land og land mest utsatt for klimaendringer inntok felles synspunkter i viktige saker. Et EU-initiativ bidro sterkt til vedtaket om tap og skade, mens India foreslo å fase ned alle fossile brensler uten kompenserende tiltak som karbonfangst og -lagring.  

Videreføring av et arbeidsprogram for et globalt mål om klimatilpasning (også et initiativ vedtatt i Glasgow) var et annet viktig tema på COP27. Her var enigheten større enn om arbeidsprogrammet for utslippskutt, med føringer for en prosess for styrket klimatilpasning.

Det ble også oppnådd enighet om viktige punkter i regelverket for handel med utslippskutt, artikkel 6 i Paris-avtalen. Det ventes likevel ikke at slik handel vil kunne komme i gang før 2024. Flere observatører, deriblant forskningsinstituttet Cicero i Oslo, påpeker at regelverket fortsatt kan inneholde smutthull.

Sammenhengen mellom klima og natur ble sterkere framhevet under dette toppmøtet enn noen gang tidligere. I slutterklæringen slås det fast at partene «underlines the urgent need to adress, in a comprehensive and synergetic manner, the interlinked global crises of climate change and biodiversity loss….» For første gang pekte de også på «the critical role of protecting, conserving and restoring water systems and water-related ecosystems….»

Bred dialog om nye klimatiltak

En viktig prosess under Paris-avtalen er den såkalte «Global stocktake», selv om den ikke har bidratt til de store overskriftene etter møtet i Sharm El-Sheikh, hvor den også var en del av det offisielle programmet. Dette er en kollektiv prosess som skal gi felles forståelse av den faktiske gjennomføringen av Paris-avtalen. Samtidig skal den gi veiledning for nasjonalstatenes arbeid med å utforme nye «nasjonalt bestemte bidrag», de såkalte NDCene, altså deres klimamål og oppnåelsen av disse. «Stocktake» kan i denne sammenheng kanskje oversettes med «gjennomgang».

Den første «Global stocktake» ble igangsatt i 2021 og prosessen skal avsluttes før klimatoppmøtet neste år, COP 28, der det skal gis en sluttrapport for politisk behandling av statssjefene.  Et hovedelement i prosessen er såkalte tekniske dialoger mellom nasjonalstatene, eksperter og sivilsamfunnet, såkalte non-party stakeholders, hvor kommunesektoren inngår. Dialogen foregår i form av rundebordskonferanser og kafé-møter.

Alle land skal levere inn nye «nasjonalt bestemte bidrag» i 2024-2025, i tråd med den femårige syklusen for disse innmeldingene. Tidsplanen for stocktake-prosessen er derfor nøye tilpasset dette.

I tillegg til dialogene i FN-regi legges det opp til et bredt sett med slike dialoger. På det forberedende klimatoppmøtet i Bonn i juni i år ble det derfor gjort et vedtak hvor partene «encouraged Parties and non party stakeholders to hold events, at the local, national, regional and international level, as appropriate, in support of the global stocktake».

Dette gir kommunesektoren en god, formell bakgrunn til å søke et slikt samarbeid med staten og andre viktige aktører. Formatet for samarbeidet kan for eksempel være noe lignende som Talanoa-dialogen KS og kommunale aktører hadde med statsråden i KLD i 2018, etter et KS-initiativ. Spørsmålene som skal besvares i en slik «stocktake» kan være de samme som der: Hvor er vi? Hvor ønsker vi å gå? Hvordan kommer vi dit? Dette kan da være en god anledning til å få presentert hvordan kommunesektoren kan bidra til forsterkede nasjonale klimamål.

Informasjon om Talanoa-møtet mellom KS og KLD er for øvrig blitt formidlet flere ganger av KLD til FN i forbindelse med svar på spørsmål om hvordan Norges klimamål også er basert på «The global stocktake».

Nye spesialrapporter for kommunesektoren

I tillegg til forhandlingene mellom nasjonalstatene offentliggjøres det på et slikt toppmøte også en rekke nye initiativer, samarbeidstiltak og rapporter. Av spesiell interesse for kommunesektoren kan nevnes fire nye rapporter fra det såkalte «Summary for Urban Policymakers Initiative», SUP, omfattende tre rapporter om hva FNs Klimapanels hovedrapporter fra 2021 og 2022 betyr for byer og urbane områder, og en oppfølgingsrapport, kalt SUP Action Agenda, med innspill fra kommunale ledere og bedriftsledere.

Verdt å merke seg er det også at topplederen for klimatoppmøtet i Paris i 2015, Laurent Fabius, og den daværende lederen for FNs klimakonvensjon Christiana Figueres, tok til orde for å oppnå en naturens «Paris-avtale» under FNs toppmøte om biologisk mangfold i Montreal 7. til 19. desember. «Vi klarer ikke å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader uten nye tiltak for å beskytte og gjenopprette naturen», fastslo de på et seminar.

Behovet for å se innsats for klima og natur i sammenheng ble også påpekt av CEMRs leder Stefano Bonaccini i en uttalelse om COP27, ved å framheve at «vi må handle nå for å oppnå målene til alle forvaltningsnivåer om utslippskutt, klimatilpasning, energiomstilling og ivaretakelse av biologisk mangfold».

Det var ikke et eget kommunalt toppmøte under COP27. Med støtte fra blant annet den skotske regjeringen hadde ICLEI imidlertid en egen paviljong inne på forhandlingsområdet der det ble arrangert 150 seminarer og møter. I alt deltok det rundt 500 representanter for kommunesektoren, hvorav 150 politiske, på COP 27.

Neste klimatoppmøte, COP28, arrangeres i Dubai i De Forente Arabiske Emirater fra 30. november til 12. desember neste år.