Statsbudsjettet 2024: Innspill til Stortingets kommunalkomité

Høyere skatteinngang og lavere prisvekst enn tidligere ventet, gjør at sektorens økonomiske handlingsrom i år nå ser bedre ut enn i mai. Høyt kostnadsnivå etter kraftig prisvekst gjennom 2021 og 2022 gjør likevel at kommunene varsler om svake resultater i år. Basert på innrapporterte tall fra et utvalg kommuner, anslår KS at netto driftsresultat kan ende på i underkant av 1 prosent av driftsinntektene. Det er klart under TBUs anbefaling om at resultatet over tid bør være 1¾ prosent.

Veksten i de frie inntektene som foreslås for neste år er langt høyere enn det som har vært vanlig, men det samme gjelder også kostnadene. Nesten hele inntektsveksten vil gå til å øke tjenestetilbudet i takt med de demografiske endringene og til å dekke økte pensjonskostnader. Kommunene opplever også at underliggende press på kommunale tjenester og kommunebudsjetter er sterkere enn det som kan forklares av befolkningsendringene alene. Tilbakemeldingene fra et utvalg kommuner viser at pleie og omsorgsutgiftene også i år øker noe mer enn det kostnadsveksten og demografikostnadene kan forklare. 

Høyere prisvekst enn lagt til grunn i budsjettene har en permanent effekt, men dette har stadig blitt kompensert av midlertidig merskattevekst. Ifølge nasjonalbudsjettet vil realveksten i frie inntekter fra 2016 til 2024 akkurat tilsvare økningen i demografikostnader og pensjonskostnader ut over lønnsvekst i løpet av disse årene. Økte rentekostnadene forsterker utfordringene for sektoren. Hvis rentene sektoren står overfor hadde endret seg i takt med endringer i styringsrenta, ville de årlige renteutgiftene ha økt med 12 mrd. kroner fra 2021 til 2024. I Kommunal Rapports kommunedirektørundersøkelse svarte 53 prosent at kommunerammene som ble varslet i kommuneproposisjon ikke ga rom for å opprettholde tjenestetilbudet til innbyggerne. 

I Nasjonalbudsjettet anslås veksten i konsumprisindeksen neste år til 3,8 prosent, og den kommunale deflatoren, som inkluderer lønnsvekst, anslås til 4,3 prosent. KS har ikke noe faglig grunnlag for å trekke anslaget i tvil, men konstaterer at prisanslaget er lavere enn anslagene til Norges Bank og SSB. Usikkerheten er åpenbart svært stor. Hvis Norges Bank skulle få rett i sitt prisanslag, vil det isolert sett redusere kommunesektorens handlingsrom med 2,1 mrd. kroner, og hvis SSB får rett vil reduksjonen bli på 0,4 mrd. kroner.

KS er sterkt kritisk til at kommuner og sykehus skal finansiere statlig satsing på digital samhandling. Reelt sett vil kommunene ha liten innflytelse på statens dimensjonering, prioritering og kostnadsbruk i en slik satsing. Mange av gevinstene som oppnås vil først og fremst være bedre tjenestekvalitet for innbyggerne, pasientsikkerhet for innbyggerne eller økonomiske gevinster for andre aktører enn kommunesektoren. KS forutsetter at disse ikke trekkes inn i gevinstberegninger som gjelder kommunene. Derfor vil KS oppfordre Stortinget til å gi konkrete føringer gjennom merknad om at slike statlige satsinger kun kan delfinansieres med trekk i kommunerammen i den grad de gir direkte netto kostnadsbesparelser for kommunene som virksomheter, og kun etter felles kostnadsberegning med KS.

Får vi nok kompetent arbeidskraft til velferdstjenestenestene?

En hovedutfordring for de offentlige velferdstjenestene både i 2024 og årene videre er rekruttering av nok helsepersonell. En grunnleggende forutsetning for kommunesektoren er tilstrekkelig økonomiske handlingsrom. Kommunesektoren arbeider aktivt på mange områder for å skaffe nok helsearbeidere. Et positivt bidrag for å få folk ut fra utenforskap og inn i arbeidslivet, er prosjektet Menn i Helse som gis tilskudd over statsbudsjettet. Gjennom dette prosjektet har om lag 1000 menn fått fagbrev og gått fra å stå utenfor arbeidslivet til å komme inn i jobb. Budsjettforslaget innebærer dessverre at prosjektet må nedskaleres. KS ber om at bevilgningen til Menn i Helse økes slik at dette viktige arbeidet som et minimum kan videreføres på dagens nivå, og helst styrkes slik at flere deltakere kan rekrutteres til helsetjenesten og inkluderes i arbeidslivet.

Hvordan kan vi bosette og inkludere ytterligere 35 000 flyktninger i 2024?

Den store tilstrømmingen av flyktninger er en utfordring både for Norge og kommunesektoren. Det må legges til rette for at flyktningene kan komme raskt i arbeid. Det har vist seg at flyktningene fra Ukraina har større behov for norskopplæring enn man først antok, som igjen svekker forutsetningene for permanent arbeidslivstilknytning. Dagens bevilgning til opplæring i norsk og samfunnskunnskap gir ikke kommunene tilstrekkelig grunnlag for å gi opplæring som setter de nyankomne i stand til å møte kravene til språkferdigheter i arbeidsmarkedet. Tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap bør derfor økes. 

Når tilgang på boliger er en begrensende faktor i kommunene, er Husbankens tilskudd til kjøp av utleieboliger et av flere tiltak for å skaffe egnede boliger. KS er kritiske til at dette målrettede tilskuddet foreslås avviklet i dagens situasjon. Dette tilskuddet styrker også kommunenes boligsosiale arbeid mer generelt.

Hvordan kan kommunesektoren innsats til klimaomstilling styrkes gjennom statsbudsjettet?

De kraftige uværene vi har opplevd de siste månedene har minnet oss på behovet for god beredskap og flom- og skredsikring. KS har lenge etterlyst et varig taktskifte i bevilgningene til forebyggende flom- og skredsikring. Økningen på 70 millioner er en forsiktig start som vi håper forsterkes av Stortinget.

I budsjettforslaget foreslås det å fjerne Klimasats. Denne ordningen har bidratt til å realisere viktige klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner og har vært en driver for lokal omstilling. KS ber Stortinget videreføre Klimasats.

Tilfredsstiller veiene næringslivets og distriktenes behov?

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene anslås nå til 85-95 mrd. kroner. Dette hemmer verdiskaping over hele landet, og bidrar til høye ulykkestall. Det er positivt at en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveier og på fylkesveier skal følges opp som en del av Nasjonal transportplan. KS mener allikevel at økte midler til fylkesveier må være en del av satsningen innen samferdsel også i statsbudsjettet 2024, slik at fylkeskommunene vil bli i stand til å redusere vedlikeholdsetterslepet.

Hvordan skal regional forskning og utvikling sikres fremover?

KS er svært positive til at regjeringen vil bevilge midler til Kommunes strategiske forskningsorgan (KSF). Vi er samtidig svært kritiske til regjeringens forslag om å avvikle regionale forskningsfond (RFF). RFF har bidratt til store resultater med små midler. Ordningen mobiliserer næringsliv og kommuner inn i regionalt utviklingsarbeid og videre til nasjonale og internasjonale innsatser. Det finnes ingen tilsvarende stimuleringsordninger. Avviklingen svekker fylkeskommunenes rolle som regional samfunnsutvikler, kompetansepolitisk aktør og regional forskningsforvalter. RFF må styrkes, ikke avvikles.

Hvordan sikre nødvendig kvalitet i gjennomføring av forsøksordningen?

Regjeringen har etablert en forsøksordning for kommunal sektor (frikommuneforsøk), jfr også kommunalkomiteens anmodningsvedtak i kommuneproposisjonen 2023. Forsøksordningen har møtt god respons hos kommuner og fylkeskommuner. 85 søknader er mottatt, og konkret oppstart av de første forsøkene er forventet vinteren 2024. Det er ikke foreslått bevilgninger over statsbudsjettet for å styrke arbeidet med forsøksordningen. KS mener at driftsmidler til prosjektledelse i kommunene, deltakelse i læringsarenaer, rådgivning og evaluering vil styrke måloppnåelsen og den nasjonale relevansen av gjennomførte forsøk.

Forslag til anmodningsvedtak fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for finansiering for god effekt og videreutvikling av forsøksordningen i Revidert nasjonalbudsjett 2024.