Nedenfor kan du lese hele det skriftlige innspillet fra KS.

Er budsjettet tilpasset utsiktene for norsk økonomi?

Arbeidsledigheten har økt litt i over ett år, men nivået er fremdeles relativt lavt. Selv om produksjonsutviklingen er svak peker situasjonen i arbeidsmarkedet i dag mot en stram finanspolitikk. Høy rente som husholdningene ennå ikke har fått merket fullt ut, og svak reallønnsutvikling de siste årene, kan fort lede til en svakere utvikling enn den 0-veksten vi har sett i det siste. Boliginvesteringene har alt nærmest kollapset og heller ikke oljeinvesteringene har så langt vist det lenge forventede oppsvinget. Det er få tegn til positive drivkrefter, med unntak av at svak krone bedrer den kostnadsmessige konkurranseevnen. Begrensende forhold på tilbudssiden som høyt sykefravær, svak produktivitet og beskjeden kortsiktig arbeidsinnvandring kan snu – noe som isolert sett vil øke arbeidsledigheten. Ut ifra en konjunkturell synsvinkel, virker en nøytral innretning av finanspolitikken i 2024 dermed fornuftig.

Budsjettet må imidlertid også ses i lys av den langsiktige bærekraften i offentlige finanser. Usikkerhet om avkastningen av fondet og kommende økte utgiftsbehov knyttet til aldring, klima, forsvar og infrastruktur, peker i retning av en mindre økning av oljepengebruken. I et år med store kostnader knyttet til flyktninger fra Ukraina og en kraftig heving av forsvarsutgiftene må det likevel sies å være bra at oljepengebruken er 0,3 prosentpoeng under handlingsregelens krittstrek. Samlet sett virker innretningen av budsjettet i makro dermed å balansere de ulike hensynene på en god måte.

Gir kommuneopplegget i 2024 grunnlag for å utvikle tjenestetilbudet?

Høyere skatteinngang og lavere prisvekst enn tidligere ventet, gjør at sektorens økonomiske handlingsrom i år nå ser bedre ut enn i mai. Høyt kostnadsnivå etter kraftig prisvekst gjennom 2021 og 2022 gjør likevel at kommunene varsler om svake resultater i år. Basert på innrapporterte tall fra et utvalg kommuner, kan netto driftsresultatet anslås til i underkant av 1 prosent. Det er klart under TBUs anbefaling om at resultatet over tid bør være 1¾ prosent.

Veksten i de frie inntektene som foreslås til neste år er langt høyere enn det som har vært vanlig, men det samme gjelder også kostnadene. Nesten hele inntektsveksten vil gå til å øke tjenestetilbudet i takt med de demografiske endringene og til å dekke økte pensjonskostnader. Kommunene opplever også at underliggende press på kommunale tjenester og kommunebudsjetter er sterkere enn det som kan forklares av befolkningsendringene alene. Tilbakemeldingene fra et utvalg kommuner etter 2. tertialtall viser også at pleie og omsorgsutgiftene i år øker noe mer enn det kostnadsøkningen og demografikostnadene kan forklare. 

Høyere prisvekst enn lagt til grunn i budsjettene har en permanent effekt, men dette har stadig blitt kompensert av midlertidig merskattevekst. Ifølge nasjonalbudsjettet vil realveksten i frie inntekter fra 2016 til 2024 akkurat tilsvare økningen i demografikostnader og pensjonskostnader ut over lønnsvekst i løpet av disse årene. Rentekostnadene vil øke betydelig og bidra til utfordringene for sektoren. Hvis rentene sektoren står overfor hadde endret seg i takt med endringer i styringsrenta, ville de årlige renteutgiftene ha økt med 12 mrd. kroner fra 2021 til 2024. I Kommunal Rapports kommunedirektørundersøkelse svarte 53 prosent at kommunerammene som ble varslet i kommuneproposisjon ikke ga rom for å opprettholde tjenestetilbudet til innbyggerne. 

I Nasjonalbudsjettet anslås veksten i konsumprisindeksen neste år til 3,8 prosent, og den kommunale deflatoren, som inkluderer lønnsvekst, anslås til 4,3 prosent. Vi har ikke noe faglig grunnlag for å trekke anslaget i tvil, men kan konstatere at prisanslaget er lavere enn anslagene til Norges Bank og SSB. Usikkerheten er åpenbart svært stor. Hvis Norges Bank skulle få rett i sitt prisanslag, vil det isolert sett redusere kommunesektorens handlingsrom med 2,1 mrd. kroner, og hvis SSB får rett vil reduksjonen bli 0,4 mrd. kroner.

KS er sterkt kritisk til at kommuner og sykehus skal finansiere statlig satsing på digital samhandling. Reelt sett vil kommunene ha liten innflytelse på statens dimensjonering, prioritering og kostnadsbruk i en slik satsing. Mange av gevinstene som oppnås vil først og fremst være bedre tjenestekvalitet for innbyggerne, og KS forutsetter at disse ikke trekkes inn i gevinstberegninger som gjelder kommunene. KS vil oppfordre Stortinget til å gi konkrete føringer om at slike statlige satsinger ikke finansieres med trekk i kommunerammen.

Får vi nok kompetent arbeidskraft til velferdstjenestenestene?

En hovedutfordring for de offentlige velferdstjenestene både i 2024 og årene videre er rekruttering av nok helsepersonell. En grunnleggende forutsetning for kommunesektoren er tilstrekkelig økonomiske handlingsrom. Kommunesektoren arbeider aktivt på mange områder for å skaffe nok helsearbeidere.  Et lite, men svært positivt bidrag for å få folk ut fra utenforskap og inn i arbeidslivet, er prosjektet Menn i Helse som gis tilskudd over statsbudsjettet. Gjennom dette prosjektet har om lag 1000 menn fått fagbrev og gått fra å stå utenfor arbeidslivet til å komme inn i jobb. Budsjettforslaget innebærer dessverre at prosjektet står i fare for å måtte nedskaleres. KS ber om at bevilgningen til Menn i Helse styrkes, slik at dette viktige arbeidet kan videreføres på dagens nivå.

Hvordan kan vi bosette og inkludere ytterligere 35 000 flyktninger i 2024?

Den store tilstrømmingen av flyktninger er en utfordring både for Norge og kommunesektoren. Det må legges til rette for at flyktningene kan komme raskt i arbeid. Det har vist seg at flyktningene fra Ukraina har større behov for norskopplæring enn man først antok, som igjen svekker forutsetningene for permanent arbeidslivstilknytning. Dagens bevilgning til opplæring i norsk og samfunnskunnskap gir ikke kommunene tilstrekkelig grunnlag for å gi opplæring som setter de nyankomne i stand til å møte kravene til språkferdigheter i arbeidsmarkedet. Tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap bør derfor økes. 

Når tilgang på boliger er en begrensende faktor i kommunene, er Husbankens tilskudd til kjøp av utleieboliger et av flere tiltak for å skaffe egnede boliger. KS er kritiske til at dette målrettede tilskuddet foreslås avviklet i dagens situasjon. Dette tilskuddet styrker også kommunenes boligsosiale arbeid mer generelt.

Hvordan kan kommunesektoren innsats til klimaomstilling styrkes gjennom statsbudsjettet?

De kraftige uværene vi har opplevd de siste månedene har minnet oss på behovet for god beredskap og flom- og skredsikring. KS har lenge etterlyst et varig taktskifte i bevilgningene til forebyggende flom- og skredsikring. Økningen på 70 millioner er en forsiktig start som vi håper forsterkes av Stortinget.

I budsjettforslaget foreslås det å fjerne Klimasats. Denne ordningen har bidratt til å realisere viktige klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner og har vært en driver for lokal omstilling. KS ber Stortinget opprettholder Klimasats.

Tilfredsstiller veiene næringslivets og distriktenes behov?

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene anslås nå til 85-95 mrd. kroner. Dette hemmer verdiskaping over hele landet, og bidrar til høye ulykkestall. Det er positivt at en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveier og på fylkesveier skal følges opp som en del av Nasjonal transportplan. KS mener allikevel at økte midler til fylkesveier må være en del av satsningen innen samferdsel også i statsbudsjettet 2024, slik at fylkeskommunene vil bli i stand til å redusere vedlikeholdsetterslepet.

Kan regional forskning være et viktig virkemiddel for å fremme regional utvikling?

Forslaget om å avvikle regionale forskningsfond er svært uheldig. Regionale forskningsfond har bidratt til store resultater med små midler og har mobilisert både næringsliv og kommuner aktivt inn i regionalt utviklingsarbeid. Avviklingen svekker fylkeskommunenes viktige rolle som regional samfunnsutvikler.