Fylkeskommunene har ansvar for landets lengste vegnett med snaue 45.000 kilometer. Det er ca. fire ganger så mye som riksveinettet. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvei ble i 2021 estimert (følg lenke) til om lag 73 milliarder kroner. Det er derfor behov for en betydelig høyere takt i vedlikeholdet dersom fremkommelighet og trafikksikkerheten skal opprettholdes på et akseptabelt nivå.

Av Hurdalsplattformen fremgår det at regjeringen har som mål å utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene. I arbeidet med å rullere Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2025-2036, fremhever departementet betydningen av at det offentlige bør prioritere å ta vare på den infrastrukturen vi har og utnytte denne bedre, fremfor å investere i nye store utbyggingsprosjekter. Det er en prioritering KS og fylkeskommunene fra før har gitt sin fulle støtte til.

KS' forslag til anmodningsvedtak:
"Stortinget ber regjeringen i kommende budsjetter gjennomføre et vesentlig løft i bevilgningene til drift og vedlikehold av fylkesvei."

Langt unna det grønne skiftet i fergetrafikken

Innfasing av el-ferger regnes av mange som det beste eksempelet på det grønne skiftet ved siden av el-bilsatsingen. El-fergene har bidratt til store utslippskutt, teknologiutvikling og nye, konkurransedyktige produkter laget i Norge.

Et mindre antall fylkeskommuner har her spilt en avgjørende rolle gjennom bestilling av en kritisk masse nye utslippsfrie ferger. Til tross for politiske ambisjoner om kompensasjon for merkostnadene i Hurdalsplattformen, har signalene ikke resultert i slik kompensasjon.

En utredning utført av Menon Economics og Transportøkonomisk institutt for KS (følg lenke) konkluderer med at merkostnadene er på rundt 500 millioner kroner årlig i en tiårsperiode. Tempoet i innfasingen av nye el-ferger har nå avtatt sterkt. Etter det KS har grunn til å tro, har manglende dekning av merkostnader innvirket på dette. Et eksempel gis i Trøndelag fylkeskommunes nye anbudsrunde for åtte fergekontrakter. Ikke i noen av disse legges det opp til utslippsfrie løsninger. Et annet moment som kan hindre nye utslippsfrie anbud er manglende støtte til investering i ladeinfrastruktur for utslippsfrie samband. Enova hadde en støtteordning for dette som ble avsluttet høsten 2021. Som et bidrag for å få nye anbud på el-ferger bør denne ordningen gjeninnføres.

KS' forslag til anmodningsvedtak:
"Stortinget ber regjeringen om å endre Enovas mandat slik at støtten til investeringer i ladeinfrastruktur til utslippsfrie ferger gjeninnføres og vurdere budsjettkonsekvenser av dette i RNB 2023."