Nasjonalregnskapet viser marginal produksjonsvekst

Fastlands-BNP økte med 0,3 prosent i september etter et fall på 0,4 prosent i august og stillstand i juli. Gjeninnhentingen etter pandemien stoppet opp i september 2022. Fra september i fjor til september i år steg fastlands-BNP med bare 0,3 prosent, og så langt i 2023 er økningen så lav som 0,1 prosent. Hvis man ser bort fra bidragene fra tradisjonelt fiske og kraftforsyning, som ikke påvirkes av konjunkturene, har det faktisk vært en liten nedgang så langt i 2023.  

Fall i etterspørselen fra husholdningene er en viktig driver til siste års svake produksjonsutvikling. I den senere tid har investeringene i oljenæringene og fastlandsbedriftene økt, men fall i bolig og offentlig forvaltning har bidratt til nedgang i de samlede investeringene. Økt offentlig konsum og eksport har virket positivt til aktiviteten i økonomien.

Regnet fra rett før pandemien (februar 2020) har den gjennomsnittlige årlige veksten i fastlands-BNP uten fiske og kraft kun vært 1,1 prosent. Det er klart lavere enn det både SSB og Finansdepartementet har lagt til grunn som den langsiktige trendveksten. Basert på dette var konjunktursituasjonen i september i år svakere enn rett før pandemien, og den gang ble økonomien vurdert til å være i nær konjunkturmessig balanse. Men konjunkturene vurdert ut fra arbeidsmarkedet gir et annet bilde, mer om det litt lenger ned.

Nærmere om etterspørselsutviklingen

Privat konsum falt 0,5 prosent i september og har så langt i år vært klart lavere enn i de tre siste kvartalene av fjoråret. September-nivået var bare 1,2 prosent høyere enn nivået rett før pandemien. I samme tidsrom har befolkningen økt med 3 prosent.

Kommunalt konsum gikk svakt ned i september etter en tilsvarende økning i august. Fra februar 2020 har denne delen av konsumet økt med 1,6 prosent årlig rate. Statlig konsum økte klart i september, med 0,8 prosent, og med 1,8 prosent årlig rate fra rett før pandemien.

Oljeinvesteringene har gått en del ned i september, mens juli-tallet er revidert kraftig opp til en vekst på nesten 14 prosentpoeng. Dette endrer bildet av oljeinvesteringene helt, og disse investeringene har så langt i år økt med nær 13 prosent. Nivået i september lå helt på linje med rett før pandemien. Dersom disse investeringene holder seg på september-nivået ut året, vil oljeinvesteringene på årsbasis øke med 7-8 prosent.

I fastlandsnæringene økte investeringene klart i september, etter to måneder med like klar nedgang. Uendrete investeringer ut året vil gi en årsvekst på solide 5 prosent. Disse investeringene har økt med i gjennomsnitt 4 prosent årlig siden rett før pandemien. Men både prognoser fra SSB, Norges Bank, Finansdepartementet og diverse indikatorer peker mot en svak utvikling framover.

Boliginvesteringene falt klart i september og ligger an til å falle med rundt 15-16 prosent i år. Det er ganske klart at investeringsfallet i år vil bli det kraftigste på mer enn 30 år. Disse investeringene lå i september 19 prosent lavere enn rett før pandemien.

Det er heller ikke mye fart i offentlige investeringer. Det har vært ganske flatt i august og september, men disse investeringene har falt med til sammen over 4 prosent gjennom 2023 fram til juli/september. Nivået i september lå nesten 2 prosent lavere enn rett før pandemien.

I september økte den samlede eksporten utenom olje og gass med 1,5 prosent. Utviklingen svinger en del, og gjennom det siste halvåret har svingningene vært rundt en klart fallende trend. Nivået i september lå nesten 3 prosent lavere enn i april i år, men nesten 8 prosent høyere enn rett før pandemien. Svak krone bidrar til at det er lettere å konkurrere med utlendinger, mens beskjeden utvikling i internasjonal etterspørsel trekker demper utviklingen.   

Moderat sysselsettingsøkning – svak produktivitetsutvikling

Sysselsettingen har økt kraftig fra 3. kvartal 2021 (nasjonalregnskapet lager ikke arbeidsmarkedstall med månedsfrekvens), men veksten er klart avtagende. Antall utførte timeverk var i 3. kvartal i år 0,36 prosent høyere enn i 1. kvartal. Antall sysselsatte økte med 0,25 prosent.

Sysselsettingen målt både med personer og med timeverk er nå klart høyere enn i det siste hele kvartal uten pandemi, 4. kvartal 2019. Den gjennomsnittlige årlige veksten fram til årets 3. kvartal har vært 1,2 prosent for sysselsatte og 0,9 prosent for timeverk. Til sammenlikning har den gjennomsnittlige veksten i hele befolkningen vært på 0,8 prosent. Målt ved sysselsettingen fremstår dermed konjunkturene som sterkere (høyere kapasitetsutnyttelse) enn rett før pandemien.      

Når sysselsettingen utvikler seg bedre enn produksjonen vitner det om svak produktivitetsutviklingen. BNP Fastlands-Norge per timeverk har vært om lag uendret i fem kvartaler på rad, mens gjennomsnittlig årlig produktivitetsvekst siden rett før pandemien har vært beskjedne 0,5 prosent.

AKU-ledigheten tikker oppover

SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) for oktober viser at de arbeidsledige (sesongjustert) utgjorde 3,6 prosent av arbeidsstyrken, en marginal økning fra september. AKU-ledigheten svinger normalt en del, men har vært ganske stabil nær 3,6 prosent de fire siste månedene. AKU-observasjonene av arbeidsledigheten har vært både høyere og lavere enn dette tidligere i år, men ledigheten nå er klart høyere enn årsgjennomsnittet i 2022 som var 3,2 prosent. Oktober-tallet er fremdeles under gjennomsnittsnivået i perioden fra 2006 og fram til februar 2020, som er 3,8 prosent.

Både sysselsettingen og arbeidsstyrken gikk en del ned i oktober, men nedgangen i sysselsettingen var størst. AKU-tallene gjelder kun bosatte og er dermed ikke helt konsistente med nasjonalregnskapstallene som har med alle.

Antall ikke-bosatte sysselsatte ser i tråd med vanlig sesongforløp ut til å ha falt litt i oktober. Sammenliknet med tilsvarende måned rett før pandemien har det i de tre siste månedene vært 8.000 færre ikke-bosatte sysselsatte. Denne nedgangen tilsvarer nær 0,3 prosent av arbeidsstyrken og har dermed isolert sett trukket arbeidsledigheten tilsvarende ned. Dersom trendutviklingen i ikke-bosatte sysselsatte fra før pandemien hadde fortsatt, ville det isolert sett vært om lag 35.000 flere arbeidsledige i oktober, noe som tilsvarer 1,2 prosent av arbeidsstyrken.    

Gjeldsveksten faller

Den samlede innenlandske gjeldsveksten, målt på 12-månedersbasis, falt 0,4 prosentpoeng til 3,7 prosent i oktober. Gjeldsveksten har stort sett falt siden ett år før starten av pandemien. I oktober var nedgangen størst blant bedriftene, og veksten er nå nede på 3,3 prosent. For dem representerer dette en fortsettelse av en klar tendens til lavere gjeldsvekst etter en topp i februar.

Gjeldsveksten for husholdningene falt med 0,2 prosentpoeng fra september til 3,5 prosent i oktober. Dette er den laveste vekstraten som er målt på 2000-tallet. Husholdningenes gjeldsvekst har falt gjennom de siste to årene, og den er langt lavere enn lønnsveksten. Samtidig har befolkningen økt med vel 1 prosent det siste året.

Gjeldsveksten i kommunesektoren var uforandret fra september med 6,5 prosent. Dette rokker ikke ved inntrykket av en underliggende tendens til økt gjeldsvekst i kommunesektoren fra sommeren i fjor.

Nesten uendret oljepris, krone og fond

Oljeprisen er med 81 dollar per fat, på samme nivå som for en uke siden. Krona har styrket seg med knappe 0,6 prosent i løpet av uka, og var fredag 3,7 prosent sterkere enn da krona var på det svakeste i slutten av mai, men 3,2 prosent svakere enn midt i august. Verdien av oljefondet var fredag på samme nivå som i forrige uke.