Svak utviklingen i realøkonomien

Fastlands-BNP falt med 0,2 prosent i august etter en tilsvarende økning i juli. Gjeninnhentingen etter pandemien stoppet opp i september 2022. Fra september i fjor til august i år steg fastlands-BNP med bare 0,3 prosent, og så langt i 2024 er økningen så lav som 0,1 prosent.  

Regnet fra rett før pandemien (februar 2020) har den gjennomsnittlige årlige veksten i fastlands-BNP kun vært 1,3 prosent. Det er klart lavere enn det både SSB og Finansdepartementet har lagt til grunn som den langsiktige trendveksten. Basert på dette var konjunktursituasjonen i juni i år svakere enn rett før pandemien, og den gang ble økonomien vurdert til å være i nær konjunkturmessig balanse.

Privat konsum falt i august med 0,1 prosent, og det var 0-vekst i kommunalt konsum. Statlig konsum økte derimot friskt med 1,2 prosent. Sammenliknet med rett før pandemien har kommunalt konsum steget med 2,1 prosent regnet som årlig rate. Bosetting av flyktninger er åpenbart en viktig driver for den høye veksten. Sivilt statlig konsum har i samme periode økt med 1,6 prosent, mens forsvaret har økt med 3,1 prosent - begge målt som årlig rate.

Oljeinvesteringene gikk noe ned i august, men viktigtigere er at de gikk kraftig ned i juni og juli og endte i august mer enn 20 prosent lavere enn rett før pandemien. Dersom disse investeringene holder seg på august-nivået ut året, vil oljeinvesteringene på årsbasis falle med 4-5 prosent. Dette er stikk i strid med den markerte vekten «alle» prognosemakere har lagt til grunn. Det stemmer også dårlig med at leverandørindustrien går godt.

Det var også en liten investeringsnedgang i fastlandsnæringene, mens det var en liten økning for boliger og offentlig forvaltning. Regnet fra rett før pandemien har boliginvesteringer falt klart og offentlige investeringer litt, mens investeringene i fastlandsnæringene har økt markert. Mye av denne utviklingen reflekterer utviklingen både i fjor og i år. Dersom investeringsnivå i august fortsetter ut året, vil investeringene i fastlandsnæringene som årsgjennomsnitt øke med opp mot 1,5 prosent, mens de offentlige investeringene vil falle tilsvarende. Den store endringen ligger i boliginvesteringene som ligger an til å falle med rundt 14 prosent.

Investeringsutviklingen på månedsbasis svinger mye opp og ned og informasjonsgrunnlaget bak utviklingen i enkelte sektorer er begrenset – så tallene må tas med en klype salt. Konsekvensene for produksjonsutviklingen i fastlandsøkonomien om investeringstallene skulle være feil, er likevel begrenset. Man har nemlig mye selvstendig informasjon om produksjonsutviklingen. Nasjonalregnskapet kan balansere tilgang og anvendelse ved å endre på lageroppbyggingen (som også inkluderer «statistiske avvik») og eventuelt også importen. 

Den samlede eksporten utenom olje og gass økte svakt i august, men ligger likevel an til å øke rundt 3,5 prosent som årsgjennomsnitt ved uendret eksportvolum fra august og ut året.      

Kraftig inflasjonsfall – KPI-veksten 3,3 prosent

Den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), gikk ned 0,4 prosentpoeng i september til 5,7 prosent. Det var tredje måned på rad med fall etter at den i juni var rekordhøy med 7,0 prosent. Sesongjusterte tall viser at veksten fra måned til måned har falt etter mai, og at den i september var 1,9 prosent målt som årlig rate.

Fallet i underliggende inflasjon i september kan knyttes til redusert prisstigningstakt for alle hovedgrupper etter leverende sektor. Den minste nedgangen var for husleier, som gikk ned bare 0,1 prosentpoeng. Den største nedgangen var for importerte jordbruksvarer med en nedgang på 2,1 prosentpoeng, men fremdeles er likevel prisveksten på 12-månedersbasis den høyeste for denne gruppen med en vekst på 9,0 prosent. Det er verd å notere seg at prisstigningen for tjenester med arbeidskraft som dominerende faktor gikk ned med hele 0,8 prosentpoeng og at de fremdeles ligger lavest med en prisvekst på 2,6 prosent. Dette illustrerer at økt norsk lønnsvekst neppe har hatt mye å si for den høye inflasjonen vi har hatt.   

Elprisene (inkludert nettleie, avgifter og strømstøtte) falt 16 prosent fra august til september og var med det 44 prosent lavere enn i september i fjor. Dette bidro til at veksten i konsumprisindeksen samlet (KPI) gikk klart mer ned enn den underliggende inflasjonen og endte på 3,3 prosent. Prisstigningen har gjennomgående gått ned etter toppen i oktober i fjor på 7,5 prosent. September-tallet tyder på at de siste prognosene til både SSB, Norges Bank og Finansdepartementet i Nasjonalbudsjettet har overvurdert KPI-veksten i år. Det virker sannsynlig at prisveksten som årsgjennomsnitt i år kan komme ned mot 5,2 prosent, men dette er selvsagt usikkert og særlig energiprisene innebærer som vanlig et betydelig usikkerhetselement. 

Krona svekket seg etter at inflasjonstallene ble publisert. Ettersom Norges Bank skal være framoverskuende i rentesettingen, er det ikke helt opplagt at de siste inflasjons- og nasjonalregnskapstallene er de siste spikrene i kista for en renteheving i desember. Det blir to nye observasjoner av KPI før rentemøtet, hvor Norges Bank har regnet med at de ville sette opp renta for siste gang i denne syklusen. En svekkelse av krona eller en eventuell bedring av situasjonen i arbeidsmarkedet vil kunne tolkes som indikasjoner på at dempingen av inflasjon kan komme til å stoppe opp litt lenger fram i tid.

Lavere inflasjon i Europa

Inflasjonen i Euro-området har kommet betydelig ned, fra en topp i oktober 2022 på 10,6 prosent til 4,3 prosent nå i september. Prisveksten gikk ned med 0,9 prosentpoeng fra august.

Inflasjonen i Sverige faller også. KPI-veksten gikk ned fra 7,5 prosent i august til 6,5 prosent i september. Inflasjonstoppen i Sverige var i desember 2022 med 12,3 prosent.

Lavere inflasjon hos våre handelspartnere er et godt tegn med hensyn til å redusere norsk prisvekst. I noen grad må en vente at det leder til lavere vekst i våre importpriser på ferdigvarer, og det reflekter i noen grad også lavere internasjonale priser på mange råvarer.

Økte byggekostnader

Byggekostnadene økte marginalt fra august til september, men 12-månedersveksten økte fra 3,3 til 3,6 prosent. 12-månedersveksten i byggekostnadene nådde maksimum i november 2021, med 14,6 prosent, og har deretter stort sett falt. Økte råvarepriser bidro til at materialprisene steg kraftig i 2021 og også ganske mye i 2022. Råvareprisene har i stor grad kommet ned, og bidratt til at materialprisene har økt svært beskjedent i år til tross for svakere krone. Men disse prisene tok seg opp fra august til september med 0,5 prosent.   

Dersom byggekostnadsindeksen ikke endrer seg gjennom resten av året, vil indeksen som årsgjennomsnitt øke med 4,2 prosent. Lønnskostnadene som innarbeides i statistikken hver tredje måned, vil imidlertid ganske sikkert komme til å øke i november. Spørsmålet er også om perioden med lav vekst i materialpriser er over. Årsgjennomsnittet for byggekostnadsindeksen vil uansett ganske sikkert komme til å øke noe mer enn 4,2 prosent i 2023, men neppe overstige 4,5 prosent.

Høyere oljepris, litt sterkere krone og noe større fond

Oljeprisen har økt noe gjennom uka og var fredag ettermiddag 89 dollar per fat, 5 dollar høyere enn sist fredag. Krona har styrket seg en del på mandag, men svekket seg litt deretter og endte (importveid) 0,5 prosent sterkere enn for en uke siden.

Fondet steg 150 mrd. kroner i løpet av uka, og var fredag ettermiddag 15.250 mrd. kroner. Det er 2.850 mrd. kroner mer enn ved nyttår og 50 mrd. kroner mindre enn det som i siste nasjonalbudsjett er ventet ved utgangen av året.