Lavere underliggende inflasjon – KPI-veksten 4,8 prosent

Den underliggende inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE), gikk videre litt ned i august til 6,3 prosent. I juni var prisveksten rekordhøye 7,0 prosent og i juli 6,4 prosent.

Fallet i underliggende inflasjon i juli kan knyttes til redusert prisstigningstakt for tjenester utenom husleie, importerte varer og norskproduserte jordbruksvarer. Prisstigningen for norskproduserte varer utenom jordbruksvarer steg noe, mens veksten i husleie gikk marginalt opp. Av hovedkomponentene er prisstigningen for importerte jordbruksvarer fremdeles klart høyest med over 11 prosent, mens tjenester med arbeidskraft som dominerende faktor ligger lavest med 3,4 prosent.

Elprisene gikk klart ned fra juli til august, mens de i tilsvarende periode i fjor økte markert. Dette bidro til at veksten i konsumprisindeksen samlet (KPI) gikk klart mer ned enn den underliggende inflasjonen og endte på 4,8 prosent. Prisstigningen har gjennomgående gått ned etter toppen i oktober i fjor på 7,5 prosent.

Prisen for pakketurer 26 prosent høyere enn i fjor

Av enkeltvaregrupper har det vært stor oppmerksomhet rundt matvarer, hvor prisstigningen økte marginalt til 9,3 prosent i august. I en gruppering med 39 vare- og tjenestegrupper økte prisstigningen med mer enn 1 prosentpoeng i fire av gruppene: Drift av personlige transportmidler økte mest, fra -1,9 prosent i juli til 5,5 prosent i august. Oljeprisen har steget siden tidlig på sommeren, mens den falt i samme periode i fjor. Prisstigningen for klær økte til 7,7 prosent og skotøy til 4,8 prosent. Dette henger i stor grad har sammenheng med en svakere krone. Den fjerde varegruppen med økt prisstigning på over 1 prosentpoeng var aviser, bøker og papirvarer som kom opp i 7,8 prosent. 

Den klart høyeste prisstigningen på 12-månedersbasis i august er, som i juli, for pakketurer med hele 26 prosent. Prisveksten for boligtekstiler var 19,9 prosent, mens transporttjenester lå på 11,6 prosent som siste varegruppe med tosifret prisvekst.

August-KPI styrker troen på SSBs siste inflasjonsprognose

Sesongjusterte tall viser at økningen i det underliggende prisnivået (KPI-JAE) fra juni til august tilsvarer en årlig rate på 3,9 prosent. Prisveksten gjennom de fire siste månedene i fjor tilsvarte en årlig rate på vel 6 prosent. En sesongjustert prisvekst i tråd med de siste to månedene ut året, vil bidra til at 12-månedersveksten i KPI-JAE faller videre og når 5,6 prosent i desember. Det vil gi en vekst i KPI-JAE på 6,3 prosent som årsgjennomsnitt – akkurat som SSBs siste prognose. Det er KPI-JAE som er Norges Banks mest vektlagte indikator for inflasjonen.

Spotprisen på kraft i første halvdel av september i hoveddelen av Sør-Norge var 3 øre, mens prisen i samme periode i fjor lå på over 6 kroner. Selv med strømstøtten og høyere priser i andre halvdel av september i år og nedgang i fjor, ligger det an til at folk med spotpriskontrakter i dette område vil halvere el-kostnadene i september fra i fjor. Også i de andre strømområdene er prisene vesentlig lavere i år.

Det er forbausende mange husholdninger som fremdeles har såkalte variabel-pris-kontrakter som fremstår som svært ugunstige. De følger i stor grad spotprisen, men med en tidsforsinkelse og et ekstra høyt tillegg. Disse kontraktene, pluss at noen også har fastpriskontrakter, samt den svært ulike utviklingen i geografiske områder, gjør det vanskelig å anslå elprisen i konsumprisindeksen. Men det er åpenbart at elprisene vil falle markert i september og at prisene vil bli vesentlig lavere i resten av året sammenliknet med i samme periode i fjor. KPI-veksten vil dermed ganske sikkert gå ned i september, mens prisveksten vil ta seg noe opp igjen mot slutten av året til tross for utsikter til det motsatte for den underliggende prisveksten. Dette er både en følge av at elprisene falt litt gjennom denne perioden fjor, mens den forventes å øke i år, samt at oljeprisen har økt. SSBs årsvekstanslag på 5,8 prosent fremstår som godt. Min vurdering per i dag er at det er mer sannsynlig at den blir lavere enn høyere, men usikkerheten her er fremdeles betydelig. 

Prisstigningstakten for tjenester med arbeidskraft som dominerende kostnadsfaktor gikk ned 0,1 prosentpoeng til 3,4 prosent. Denne prisveksten har svingt rundt dette nivået det siste året, noe som indikerer at økt norsk lønnsvekst fortsatt ikke er noen viktig faktor bak den høye, og inntil juni økende, underliggende inflasjonen. Med bakgrunn i inflasjonsmålsettingen til Norges Bank fremstår dermed ønsket om å styrke krona som et mer relevant motiv bak renteøkningene vi har hatt, enn ønsket om å kjøle ned økonomien.

Lavere dansk og svensk inflasjon

Etter en inflasjon (12-månedersveksten i konsumprisindeksen) på 3,1 prosent i juli, gikk prisstigningen i Danmark ned til 2,4 prosent i august. I Sverige gikk inflasjonen ned fra 9,3 prosent i juli til 7,5 prosent i august. Den svenske krona har svekket seg om lag like mye som den norske noe 

Ny renteøkning i Euro-området – Norges Bank kommer neste uke?

Den Europeiske sentralbanken økte styringsrenta torsdag med 0,25 prosentpoeng til 4,0 prosent, som er det samme nivået som hos oss. Banken antyder nå at rentetoppen er nådd.

Norges Bank har signalisert at de vil øke renta med nye 0,25 prosentpoeng neste uke og at det mest sannsynlig er toppen.

12-månedersveksten i byggekostnadene faller

Byggekostnadene økte 0,5 prosent fra juli til juni. Arbeidskraftskostnadene økte med 1,8 prosent, mens materialkostnadene falt 0,5 prosent. 12-månedersveksten i byggekostnadene nådde toppen i november 2021, med 14,6 prosent, og har deretter stort sett falt og ligger i august på 3,3 prosent.

Dersom bygge kostnadsindeksen ikke endrer seg gjennom resten av året, vil indeksen som årsgjennomsnitt øke med 4,1 prosent. Ettersom materialprisene økte så voldsomt i 2021 og også ganske mye i 2022, kan et fortsatt fall ikke utelukkes – og de vil i hvert fall ikke stige mye. Lønnskostnadene som innarbeides i statistikken hver tredje måned, vil imidlertid ganske sikkert komme til å øke i november. Årsgjennomsnittet for byggekostnadsindeksen vil dermed trolig komme til å øke rundt 4,2 prosent i 2023.

Nasjonalregnskapet viser svak utvikling i fastlands-økonomien

Fastlands-BNP økte med 0,2 prosent i juli etter 0,1 prosent i juni. Gjeninnhentingen etter pandemien stoppet opp i september 2022. Kraft og tradisjonelt fiske har ikke endret veksten i Fastlands-Norge de siste månedene, men fratrukket verdiskapingen i disse to næringene har veksten siden september i fjor bare vært 0,6 prosent regnet som årlig rate.

Regnet fra rett før pandemien (februar 2020) har den gjennomsnittlige årlige veksten i fastlands-BNP kun vært 1,4 prosent. Det er lavere enn det SSB og Finansdepartementet har lagt til grunn som den langsiktige veksten. Basert på dette var konjunktursituasjonen i juni i år, målt med BNP, svakere enn rett før pandemien, og den gang var økonomien nær konjunkturmessig balanse.

Privat konsum økte i juli med 0,9 prosent, mens offentlig konsum steg med 0,5 prosent. Sammenliknet med rett før pandemien har imidlertid offentlig konsum steget med 1,8 prosent som årlig rate, mens privat konsum har økt med det halve.

Investeringsutviklingen på månedsbasis må alltid tas med en klype salt, men tallene for juli viser et markert fall, etter to måneder med moderat vekst. Det var kraftig nedgang både i olje- og i fastlands-næringene samt i boliginvesteringene. Offentlige investeringer gikk klart opp etter veldig kraftig nedgang i juni. Regnet fra rett før pandemien har både oljeinvesteringer og boliginvesteringer falt klart, mens de offentlige investeringene har falt marginalt. Investeringene i fastlandsnæringene har derimot økt klart, med 2,4 prosent som årlig rate.

Den tradisjonelle vareeksporten har svingt mye fra måned til måned i lang tid, og den gikk litt ned i juli, men har steget 3,8 prosent årlig siden rett før pandemien. Samlet eksport utenom olje og gass har et liknende forløp.      

Utsikter til svak aktivitetsutvikling ifølge Norges Banks regionale nettverk

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk tror aktiviteten samlet vil øke fra 2. til 3. kvartal, men reduseres til 4. kvartal. Frem mot vinteren venter bedriftene at veksten vil avta. Redusert byggeaktivitet og svakere etterspørsel fra husholdningene demper veksten, mens investeringer knyttet til energiproduksjon og tjenester rettet mot næringslivet fortsetter å øke. Kronesvekkelse gjennom det siste året har bidratt til å bedre den kostnadsmessige konkurranseevnen som påvirker konkurranseutsatte virksomheter positivt.  

Sysselsettingen antas å øke gjennom andre halvår. Antall bedrifter som begrenses av kapasitetsproblemer fortsetter å falle, mens begrensningen i form av tilgangen på arbeidskraft er lite endret siden sist.

Bedriftene venter en årslønnsvekst på 5,4 prosent i år og 4,6 prosent neste år.

Høyere oljepris og litt større fond, men stabil krone

Oljeprisøkningen har tiltatt og nådde 95 dollar per fat fredag morgen. Økningen har vært på om lag 20 dollar per fat fra nivået i mai og juni, og bortsett fra de ekstremt høye prisene i store deler av 2022 det høyeste nivået siden oljenedturen i 2014.

Kronekursen har vært nokså stabil også denne uka, men den svake styrkingen, som startet for tre og en halv uke siden, er reversert noe denne uka. Importveid var krona fredag 7,5 prosent svakere enn årsgjennomsnittet for i fjor. Kroneverdien av fondet økte litt i løpet av uka og var fredag 15.400 mrd. kroner. Det er 3.000 mrd. kroner mer enn ved nyttår.