Små endringer i NAVs arbeidsledighetstall

Antall arbeidsledige på tiltak økte med 750, mens antall helt arbeidsledige registrert hos NAV ble redusert med like mange. Helt ledige utgjorde 1,9 prosent av arbeidsstyrken, uendret siden august i fjor, mens bunnen var sommeren 2022 med 1,6 prosent.

Bruttoledigheten som inkluderer de på tiltak utgjorde 2,4 prosent, samme som i de to foregående månedene. Denne ledigheten var på det laveste i vinterhalvåret 2022/23 med 2,0 prosent. Brutto ledigheten er lavere enn i perioden 2010-2019 da den utgjorde 3,3 prosent i gjennomsnitt. I samme perioden utgjorde helt ledige 2,7 prosent av arbeidsstyrken. 

Antall delvis ledige økte med 700 i april. Den totale ledigheten, bruttoledigheten pluss de delvis ledige utgjorde 3,2 prosent av arbeidsstyrken. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng fra nivået siste fire måneder.

Andelen helt arbeidsledige lå i april klart over landsgjennomsnittet i Østfold, Oslo, Vestfold, og Finnmark med 0,4-0,6 prosentpoeng. Trøndelag, Nordland og Troms lå fra 0,4 til 0,6 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Øvrige fylker ligger nærmere landsgjennomsnittet.

Økt antall konkurser

Vektet med sysselsetting var det en økning i konkurser fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, og antall konkurser lå klart høyere enn gjennomsnittet i perioden etter 2009. Under pandemien var antallet konkurser imidlertid svært lavt, så dette kan være utslag av en slags gjeninnhenting. Gjennomsnittet fra og med 1. kvartal 2020 er fremdeles lavere enn for perioden etter finanskrisen. Det var en kraftig økning i konkurser innen varehandel, og 1. kvartal var det første kvartalet på lang tid som lå over gjennomsnittet etter finanskrisen. For bygg og anlegg var det ingen signifikant økning i 1. kvartal, men der har antallet konkurser ligget over gjennomsnittet etter finanskrisen i to og et halvt år.

Uvektet var det en nedgang i antall konkurser i 1. kvartal, etter en markert økning kvartalet før. Det siste halve året har antall konkurser ligget litt over gjennomsnittet etter finanskrisen. 

Rekordlav gjeldsvekst for husholdningene og fastlandsbedriftene

Gjeldsveksten for husholdningene på 12-månedersbasis falt 0,2 prosentpoeng fra februar og endte på 3,0 prosent mars. Husholdningenes gjeldsvekst har falt gjennom de siste to og et halvt årene, og grovt sett helt siden slutten av 2018. Gjeldsveksten er nå langt lavere enn lønns- og prisveksten samtidig som også befolkningen øker.

Lav gjeldsvekst kan være bra med tanke på husholdningenes direkte bidrag til den finansielle stabiliteten. Lavere realgjeld per innbygger reduserer isolert sett faren for at utlån til husholdningene medfører tap for finansinstitusjonene. Men det peker også mot et negativt indirekte bidrag fra husholdningene gjennom svak utvikling i markedene for konsumvarer og tjenester og ikke minst boligmarkedet, som øker faren for mislighold i disse næringene jf. ukens konkurstall.    

I bedriftene er gjeldsveksten kommet enda lavere ned til 2,7 prosent i mars, riktignok etter en liten økning fra februar. Det har vært en klar tendens til lavere gjeldsvekst etter en topp i februar 2023 hvor gjelda vokste med 8,2 prosent.

Svært høy og økende gjeldsvekst i kommunesektoren

Kommunesektoren er fortsatt «avvikeren», med en økt gjeldsvekst til 8,5 prosent i mars, opp fra 8,3 prosent i februar. Gjeldsveksten i kommunesektoren har stor sett økt etter en bunn i august 2022 på 3,6 prosent. 

Svakt økende flytende rente

Gjennomsnittlig flytende rente på husholdningenes utestående lån med pant i bolig var 5,84 prosent i mars 2024 – 0,02 prosentpoeng opp fra januar. Nye boliglån med flytende rente økte litt mer til 5,72 prosent. For lange renter har fallet gjennom slutten av fjoråret og i januar, nå stoppet opp. Renta på nye boliglån med rentebinding på 1-3 år økte 0,12 prosentpoeng i mars til 4,96 prosent. Det er likevel 0,63 prosentpoeng lavere enn toppen i oktober i fjor. For lån med over fem års bindingstid økte renta i mars helt marginalt til 4,71 prosent.

Husholdningenes innskuddsrenter økte også beskjedent i mars. For ubundne innskudd var økningen 0,02 prosentpoeng til 2,72 prosent. Gjennomsnittsrenta på bundne innskudd økte med 0,04 prosentpoeng til 4,80 prosent i februar.

Uendret styringsrente

Som ventet holdt Norges Bank styringsrenta uendret på 4,5 prosent. Banken signaliserte også at kommende rentenedgang skyves lenger ut i tid. De utelukker heller ikke at neste endring kan bli en økning. Bankens oppfattes som klart mer haukete enn ved forrige rentemøte, noe som slo ut i valutakursen.

Etter min mening er det kronekursen som er helt avgjørende for utviklingen av renta framover. Så lenge det ikke skjer noe dramatisk med arbeidsledigheten, utsiktene for finansiell stabilitet eller faktisk inflasjon tror jeg at en klar svekkelse av krona vil lede til høyere rente, mens en klar kronestyrking vil framskynde rentenedsettelsen som man tross alt regner med vil bli den neste endringen i styringsrenta. 

Oljeprisen har gått ned, mens fondet og krona er om lag uendret

Oljeprisen har falt 5 dollar denne uka og var fredag kveld 83 dollar per fat. Krona svekket seg fram til torsdag, men styrket seg markert i etterkant av rentebeslutningen. Importveid var verdien av krona fredag ettermiddag 0,7 prosent høyere enn uka før. Fredag kveld var verdien av fondet 17.550 mrd. kroner - samme som for en uke siden.