Prisveksten på vei ned

Den underliggende inflasjonen (KPI-JAE), KPI uten energivarer og reelle avgiftsendringer, falt 0,4 prosentpoeng i februar til 4,9 prosent. Toppen var 7,0 prosent i juni 2023.Prisveksten er  fremdeles klart høyere enn målet Norges Bank skal styre etter på 2,0 prosent. Sesongjustert var KPI-JAE imidlertid uendret fra januar til februar og gjennom siste halvår har den underliggende prisstigningen, sesongjustert som årlig rate, vært på 3,7 prosent.

Når KPI-JAE splittes opp etter leverende sektor, er det fortsatt importerte jordbruksvarer som har den høyeste prisveksten på 12-månedersbasis med 8,3 prosent. Dette til tross for nedgang fra måneden før. Prisveksten for andre importvarer gikk opp til 4,8 prosent i februar. Prisveksten på norskproduserte varer gikk markert ned i februar, men for jordbruksvarer er prisveksten likevel så høy som 6,4 prosent. Prisveksten for øvrige norske varer var 5,0 prosent og dermed nær gjennomsnittet.

Prisstigningen for husleie gikk ned 0,2 prosentpoeng i februar til 4,3 prosent, mens øvrige tjenester samlet gikk ned 1,2 prosentpoeng til 5,0 prosent.

Energiprisene er samlet noe lavere enn for ett år siden, og sammen med avgiftsendringer bidro de til å trekke veksten i konsumprisindeksen (KPI) på 12-måndersbasis ned med 0,4 prosentpoeng til 4,5 prosent. I januar var KPI-veksten 4,7 prosent. Toppen for KPI-veksten i denne syklusen var 7,5 prosent i oktober i 2022.

TBU opprettholder prisanslaget for 2024 på 4,1 prosent

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) kom tirsdag med en siste vurdering av prisveksten før lønnsoppgjøret. Utvalget pekte på at endringer i kronekurs og energipriser peker mot en litt høyere prisvekst, mens prisveksten i februar ble lavere enn lagt til grunn i foreløpig rapport fra februar. De oppdaterte beregningene endte i samme anslag på veksten i årsgjennomsnittet for KPI med 4,1 prosent. Den underliggende prisveksten (KPI-JAE) anslås å øke med 4,4 prosent. 

Oppdatert årslønnsvekst 2023: 5,2 prosent

SSB har nedjustert årslønnsveksten (påløpt) for 2023 med 0,1 prosentpoeng til 5,2 prosent. Reallønna falt ifølge denne statistikken med 1,5 prosent. Det er da nasjonalregnskapets deflator for husholdningenes konsum og ikke konsumprisindeksen som er brukt for å regne om til faste kroner (realutviklingen).

Ifølge denne statistikken falt reallønningene også i 2022, slik at reallønna i 2023 var 0,4 prosent lavere enn i 2019, rett før pandemien. I løpet av de 10 siste årene har reallønna steget tilnærmet 2 prosent. 

Fall i byggekostnadene i februar

Etter kraftig økte byggekostnader i januar, gikk de ned med 0,3 prosent i februar. Materialkostnadene gikk marginalt ned, mens arbeidskraftkostnadene – overraskende – gikk ned med 0,5 prosent. Nedgangen må blant annet ses på bakgrunn av en meget svak utvikling i byggenæringen etter at renteøkningen skjøt fart. 

Uendret byggekostnadsindeks ut året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 2,0 prosent. I gjennomsnitt har byggekostnadene siden rett før pandemien økt med 6,3 prosent årlig, mens gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien var 2,9 prosent. Veksten i konsumprisindeksen fra rett før pandemien har vært større enn veksten i byggekostnadene. Realbyggekosnadene kan dermed sies å ha gått ned fra før pandemien, mens de gjennomgående økte i tiåret mellom finanskrisen og pandemien.   

Dette kan indikere en klart høyere kostnadsvekst framover enn den relativt lave gjennom fjoråret som kom på bakgrunn av fall i råvareprisene fra høye nivåer. 

Svake resultater i kommunene, men OK for fylkeskommunene

SSB publiserte foreløpige regnskapstall for kommunesektoren på fredag. Driftsresultatet i kommunene i alt utgjorde i 2023 0,8 prosent av brutto driftsinntekter, mens Teknisk beregningsutvalg for kommuneøkonomien anbefaler 1,75 prosent (over tid). Vel så bekymringsfullt er at nesten halvparten (157) av kommunene hadde et negativt resultat.

Driftsresultatet i fylkeskommunene utgjorde i 2023 4,2 prosent av brutto driftsinntekter, mens det anbefalte nivået er 4,0 prosent.

SSB venter klart høyere arbeidsledighet

SSBs prognoser legger seg på de fleste områder svært nær andre prognoser som har kommet i det siste, og det er heller ingen stor endring i hovedbildet fra sist. Anslaget for arbeidsledighet (AKU) kan betraktes som et unntak, ved at anslaget er revidert opp og er høyere enn de øvrige prognosene som kom denne uka. Dette er dog ikke veldig overraskende, men reflekterer trolig at januar-tallet ble høyere enn tidligere lagt til grunn.

SSB betegner konjunktursituasjonen som en moderat lavkonjunktur. De venter videre et omslag til konjunkturoppgang i første halvår 2025 og at lavkonjunkturen er over fra og med andre halvår 2026. Veksten i fastlands-BNP ventes bli 0,9 prosent i år og 1,6 prosent neste år. I de påfølgende to årene venter SSB nå at veksten kommer helt opp rundt 2,5 prosent.

Arbeidsledigheten (AKU) har økt fra 3,2 prosent i 2022 til 3,6 prosent som årsgjennomsnitt i fjor. Anslaget for 2024 er nå 4,1 prosent, mens ledigheten de tre neste årene ventes ligge på 4,2 prosent. Sysselsettingen ventes ikke å øke før i 2026, men det gjør arbeidsstyrken.

SSB anslår nå at prisene (KPI) vil stige 4,0 prosent i år, mens årslønnsveksten ventes å ende på 5,2 prosent. I 2025 venter SSB at KPI-veksten kommer ned i 2,6 prosent. SSB venter at reallønnsveksten i de tre påfølgende årene vil ligge på vel 1,5 prosent.

SSB venter at styringsrenta blir liggende på dagens nivå til den gradvis reduseres mot slutten av inneværende år og gjennom 2025. Gjennomsnittlig rente på rammelån var 5,0 prosent i 2023, og ventes øke til 6,0 prosent i år, men deretter gå ned og nå 4,8 prosent i 2026.

Svak utvikling i etterspørselen fra husholdningene (privat konsum og boliginvesteringer) og fall i investeringene i fastlandsbedriftene er de viktigste faktorene bak den svake aktivitetsutviklingen inneværende år. Etterspørselen fra oljevirksomheten, og i noen grad tradisjonell eksport, ventes å trekke opp aktiviteten. Samlet offentlig etterspørsel vil trolig også øke litt mer enn trendveksten i økonomien. Økt reallønn og lavere ledighet vil etter hvert trekke etterspørselen fra husholdningene opp. Oljeinvesteringene ventes nå toppen i år og deretter bidra til å trekke aktivitetsutviklingen svakt ned. Investeringene i fastlandsnæringene ventes ikke øke før i 2026, mens tradisjonell vareeksport vil fortsette å øke moderat.

Regjeringens oppdaterte anslag

Finansdepartementet (FIN) har i forbindelse med regjeringens budsjettkonferanse revidert anslagene for norsk økonomi. Det er små endringer fra anslagene i høstens nasjonalbudsjett, men med ett stort unntak: Mens boliginvesteringene i 2024 ble anslått å falle med 4 prosent i NB24, er anslaget nå -13,2 prosent. Det er et begrenset sett med anslag som nå er publisert, men de som er lagt fram er stort sett helt i tråd med SSBs siste prognose. Utviklingen i arbeidsmarkedet utgjør et unntak. FIN regner med at sysselsettingen i år og neste år vil øke med 0,5 prosent, mens SSB regner med 0-vekst. FIN anslår AKU-arbeidsledigheten til 3,8 prosent som årsgjennomsnitt i år og 3,9 prosent neste år, begge 0,3 prosentpoeng lavere enn SSB.  

Utsikter til nullvekst ifølge Norges Banks regionale nettverk

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter samlet en nullvekst i 2. kvartal, etter at de har vurdert at aktiviteten falt med 0,1 prosent i 1. kvartal. I bygg og anlegg ventes en klar nedgang i 2. kvartal, men også innen varehandelen ventes noe nedgang. Den klareste økningen ventes av leverandører til oljenæringen. Eksportrettet industri venter en beskjeden vekst, mens øvrig industri venter en svak nedgang.

Respondentene venter at årslønnsveksten blir 4,9 prosent i år og 4,0 prosent i 2025. 

Økt oljepris, litt svakere krone og ny fondsrekord

Oljeprisen økte litt gjennom uka og var fredag ettermiddag 85 dollar per fat, 2 dollar mer enn sist fredag. Krona har i løpet av den siste uka svekket seg 1,5 prosent, og er med det vel 2 prosent svakere enn i slutten av 2023. Oljefondet har igjen satt nye rekorder med en verdi på rundt 17.100 mrd. kroner tidlig fredag. Fredag ettermiddag var verdien kommet litt ned til «bare» litt over 17.050 mrd. kroner, 100 mrd. kroner mer enn for en uke siden.