Norsk økonomi i 2018

Makroøkonomiske prognoser peker med få unntak i samme retning, nemlig en fortsatt forsiktig konjunkturoppgang: Vekst i fastland BNP i overkant av det normale og økt fart i sysselsettingen og noe lavere ledighet. Ny informasjon peker også i positiv retning. Kronekurs, oljepris og -fond har utviklet seg gunstigere enn antatt. En kan imidlertid ikke utelukke muligheten av at svekkelse i boligmarkedet ødelegger.

Etterspørselen fra petroleumsnæringen en nøkkelfaktor
Den mest betydningsfulle driveren bak utsiktene til oppgangen er en forventet økning i oljeinvesteringene, etter fire år med fall. Det som har kommet av ny informasjon har forsterket troen på et slikt omslag. Oljeprisen har økt klart i det siste og det har kommet positive signaler fra oljeselskaper og leverandørvirksomhet.

Konsumet i husholdningene veier tungt
En annen viktig størrelse for utviklingen i norsk økonomi er konsumet i husholdningene som tilsvarer nesten halvparten av fastlands BNP. Endringer her teller derfor mye. I nasjonalbudsjettet for 2018 anslo Finansdepartementet veksten i 2018 til 3,2 prosent mot 2,3 prosent i 2017. Varekonsumet som står for rundt halvparten av konsumet, utviklet seg lenge meget slapt gjennom 2017. Faktisk så slapt at det var fall eller stillstand fem måneder på rad. Tallene for november viste imidlertid en klar vekst på hele 2 prosent. Forklaringen kan være at fenomenet Black Friday har økt i omfang og at dette ikke fullt ut er fanget opp i sesongjusteringen av tallene. Konklusjonen er at den underliggende utviklingen i husholdningenes konsum nok slett ikke er så dårlig. I lys av dette og med utsikter til økt reallønn og sysselsetting, samt fortsatt stabilt lave renter, virker et anslag om god vekst i privat konsum realistisk.

Økt internasjonal vekst og bedret konkurranseevne vil gi økt eksport
Utsiktene for internasjonal økonomi er positive og de siste anslagene peker mot økt vekst hos våre handelspartnere. Samtidig har den kostnadsmessige konkurranseevnen blitt betydelig bedret gjennom de siste månedene ettersom krona har svekket seg klart i verdi. De fleste prognosemakere har lagt til grunn at krona skulle styrke seg. I de tre første dagene av 2018 har krona vært 2,75 prosent svakere enn årsgjennomsnittet for 2017. Det er ingen garanti for at krona skal holde seg så svak i tiden framover, men begge disse faktorene forsterker troen på at tradisjonell vareeksport vil bidra til å trekke opp den økonomiske veksten i Norge i 2018.

Investeringene i fastlandsbedriftene vokser 
Investeringene i fastlandsbedriftene er normalt en viktig størrelse i konjunkturutviklingen. De fleste prognosemakere anslår at disse investeringene vil øke ganske klart i år også etter at veksten i 2017 ser ut til å ha vært meget god. SSBs investeringsundersøkelse for industri og kraftforsyning peker uansett i retning av klar investeringsvekst i disse to næringene. Byggearealstatistikken for annet enn boligbygg peker i retning av en ganske flat utvikling for investeringer i bygninger. Norges Banks regionale nettverk antyder en moderat økning i de samlede investeringene i de neste 12 månedene. Det rapporteres om økninger i alle næringer og det pekes spesielt på økte investeringer i digitale løsninger. Den senere tids bedrede utsikter for konkurranseutsatt virksomhet er et moment som gir tillit til positive investeringsprognoser.

Boliginvesteringene er malurten i begeret
Boligprisene i Norge har nå falt i syv av de siste åtte månedene. I desember var nedgangen 0,5 prosent og nivået lå da 2,1 prosent lavere enn ett år tidligere. Fall i boligprisene peker i retning av en svakere utvikling i boligbyggingen framover. Analyser viser også at boligprisfall isolert sett virker dempende på konsumet i husholdningene. De store spørsmålene er hvor lenge boligprisene vil falle og hvor lavt boligbyggingen vil komme. Igangsettingstallene til og med november viser en klar nedadgående tendens. Så langt har denne utviklingen i liten grad satt spor i nasjonalregnskapstallene for boliginvesteringene som har fortsatt å øke friskt. Nå virker det sannsynlig at disse investeringene vil falle i tiden framover. Jeg tror bedringen i husholdningsøkonomien og fortsatt lave renter vil føre til at boligprisnedgangen stopper opp i løpet av året og at nedgangen i boliginvesteringene blir relativt moderat.

Offentlig etterspørsel vil vokse mindre enn før
Kraftig reduksjon i økningen i oljepengebruken og med det lavere etterspørsel fra offentlig forvaltning er en annen faktor som bidrar til å dempe veksten i norsk økonomi i 2018. Som følge av høy avkastning på verdens børser og svekkelsen av krona har oljefondet vokst kraftig. Rundt årsskiftet har fondsverdien ligget 600-700 milliarder kroner over anslaget fra nasjonalbudsjettet. Isolert sett gir det rom for en økning i oljepengebruken etter handlingsregelen med rundt 20 milliarder kroner, noe som tilsvarer mer enn tre ganger den vedtatte økningen. Dette er et argument for økt oljepengebruk. Hvis den økonomiske utviklingen skuffer, kan oljepengebruken komme til å bli justert opp allerede til våren. Selv om fondsverdien skulle holde seg høy er det imidlertid gode grunner til at det i seg selv ikke skal lede til høyere oljepengebruk.

Videre lesning: Uten oljepenger - slunkne kommunebudsjetter 

Økt, men moderat reallønnsvekst
I nasjonalbudsjettet la Finansdepartementet til grunn en årslønnsvekst på 3,0 prosent. Av 28 økonomer Dagens Næringsliv kontaktet i jula regnet et flertall med at lønnsveksten ville bli lavere. Gjennomsnittsanslaget var 2,8 prosent. Det vil likevel ligge til rette for en klar økning i reallønningene ettersom anslagene for konsumprisveksten gjennomgående ligger på i underkant av 2 prosent. Det har ikke vært noen underliggende prisvekst etter juni 2017 og fram til november. Det er naturligvis ingen garanti for lav prisvekst i tiden framover. Men det er et tegn på at norsk økonomi fremdeles er i en periode med lav inflasjon og at den høye prisveksten i 2016 kan betraktes som en tilfeldighet som blant annet kan knyttes til forutgående kronesvekkelse og svært høye elektrisitetspriser. Den senere tids kronesvekkelse er imidlertid en faktor som må forventes å gi en viss økning i inflasjonen framover, med mindre den blir reversert. Så lenge elektrisitetsprisene holder seg på matta i år, og det ser det ut til at de vil gjøre, og krona ikke svekkes ytterligere, vil KPI-veksten trolig holde seg godt under 2,5 prosent i 2018. 

Konklusjon: Fortsatt forsiktig oppgang
Det ligger fremdeles an til at fjorårets moderate konjunkturoppgang fortsetter i år. Utsiktene for produksjonsvekst og sysselsetting har kanskje blitt ytterligere litt lysere, mens prisvirkningene av den svakere krona kan komme til å dempe realinntektsveksten i husholdningene og dermed også deres forbruk. Etter min vurdering er den største usikkerheten om norsk økonomis utvikling i 2018 knyttet til boligmarkedet og valutakursen. Derimot tror jeg utviklingen på kort sikt er ganske robust overfor sannsynlige forløp til oljeprisen. Jeg har heller ingen tro på at rentene vil endres mye i løpet av året.