For 2021 ligger deflatoren an til å øke mer enn anslått i Nasjonalbudsjettet. I år blir dette trolig mer enn kompensert av svært høy skatteinngang. I 2022 vil realverdien av frie inntekter derimot kunne komme til å bli vesentlig lavere enn signalisert i Kom.prop/RNB.

Den kommunale deflatoren er en indeks for den rene kostnadsutviklingen i kommunal sektor i form av pris- og lønnsvekst. Finansdepartementet er ansvarlig for indeksen.

Bruk

Bruken kan sies å være todelt:

  • Inne i et budsjettår og senere brukes den til å regne ut hva realveksten i nominelle inntektsstrømmer har vært.
  • For det kommende budsjettåret, nå 2022, brukes den til å regne ut hva de nominelle inntektene må være, gitt en vedtatt realvekst regnet fra det nominelle anslaget for året før gitt i RNB (nå for 2021).

Oppbygging

Deflatoren bygges opp ved å vekte sammen indikatorer for prisveksten på kommunesektorens ulike utgiftsområder, hvor vektene er basert på siste tilgjengelige regnskapstall. Den klart tyngste komponenten er lønnskostnader, med en vekt på nær 60 prosent. I deflatorprognosene brukes årslønnsveksten for kommunesektoren ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.[1]

Vekten av øvrige priser sett under ett er noe over 40 prosent. Innenfor disse prisene er vekten av vedlikehold, nybygg, byggetjenester og drift rundt 45 prosent. Dette fordeles på om lag 80 prosent byggekostnadsindeksen for boliger og resten byggekostnadsindeksen for veganlegg. Vekten til energi er riktignok bare rundt 4 prosent, men på grunn av den store volatiliteten i kraftprisene er denne posten likevel av stor betydning. Som prisindikator brukes Konsumprisindeksens indeks for elektrisitet og fyringsoljer mv.

[1] I den endelige deflatorberegningen inkorporeres også effekten av utviklingen i pensjonskostnader ut over lønnsveksten.

Anslag 2021

Deflator-anslaget for 2021 i Nasjonalbudsjettet for 2022 (NB22) er justert opp til 3,3 prosent fra 2,7 prosent i RNB. Deflatoren kan dekomponeres i en årslønnsvekst på 2,8 prosent og en prisvekst på 4 prosent. Denne oppjusteringen innebærer at 2021-kroner blir 0,6 prosent mindre verdt (f.eks. regnet i 2020-kroner). Isolert sett trekkes realverdien/realveksten i frie inntekter i 2021 ned med 0,6 prosent/prosentpoeng sammenliknet med RNB. Målt i penger dreier det seg om ca. 2,5 mrd. kroner. Samtidig har merskatteveksten økt ytterligere med nær 6 mrd. kroner fra RNB, som dermed mer enn kompenserer for de økte prisene.

For 2022 ser virkningen av den økte deflatoren annerledes ut. I NB22 foreslås det at kommunesektorens inntekter skal øke med 2 mrd. 2021-kroner. Dersom man tar utgangspunkt i 2021-anslaget for frie inntekter i RNB, legger på 2 mrd. kroner og inflaterer det hele med anslaget for deflatoren i NB22 på 2,5 prosent, så kommer man frem til hva forslaget innebærer i løpende priser. Dette beløpet blir ikke påvirket av at deflatoren for 2021 er endret. Her kan du lese mer om kommunal deflator i Nasjonalbudsjettet 2022.

I realiteten skjer følgende: Når deflatoren i 2021 øker, blir 2021-kroner mindre verdt. I Kom.prop./RNB signaliserte departementet som vanlig nivået på frie inntekter i 2022. Konkret var det anslåtte inntektsnivået i 2021 tillagt en realvekst på 2 mrd. 2021-kroner. Når den reelle verdien av 2021-kroner reduseres, vil et gitt nivå målt i 2021-kroner reelt sett reduseres tilsvarende. Den reelle verdien av kommunesektorens frie inntekter reduseres dermed med ca. 2,5 mrd. kroner, sammenliknet med det som ble signalisert i Kom.prop./RNB. I motsetning til for 2021 kjenner en i dag selvfølgelig ikke til noen merskattevekst som vil kompensere for dette i 2022.

Vurdering av anslagene i NB22

På bakgrunn av den kraftige veksten i kraftpriser og byggekostnader inkludert informasjon som har blitt tilgjengelig etter at anslagene i NB22 ble gjort, fremstår deflatoranslaget for 2021 som lavt. Uendrede verdier ut 2021 i indeksen for elektrisitet og fyringsoljer m.v., vil medføre en årsvekst på nær 64 prosent. Denne prisveksten vil alene gi et vekstbidrag til pris-delen av deflatoren på 2,5 prosentpoeng.

Tilsvarende vil en uendret indeks for byggekostnader for boliger gi en vekst i byggekostnadene på 8,5 prosent i 2021, og gi et bidrag til veksten i prisdelen av deflatoren på 3,9 prosentpoeng. Energi og byggekostnader står for nær halvparten av prisdelen av deflatoren og kan altså ligge an til å gi et bidrag på 6,4 prosentpoeng. Selv uten prisvekst på andre varer og tjenester i kommunesektoren, vil prisdelen av deflatoren da altså vokse med hele 6,4 prosent. Basert på dette og NB22s lønnsvekst på 2,8 prosent, vil deflatoren i 2021 vokse med 4,3 prosent. Isolert sett vil ekstraprisvekst sammenliknet med RNB da spise opp mer enn den anslåtte ekstra merskatteveksten.

Det er likevel liten grunn til å bekymre seg veldig for inntektsveksten i 2021. Den svært høye skatteinngangen har økt også i det siste. Mye tyder dermed på at skatteinngangen i år vokser mer enn anslått i NB22. Realverdien av frie inntekter i 2021 vil derfor likevel kunne bli høyere enn anslått i RNB. I 2022 derimot vil realverdien av frie inntekter (målt i 2020-priser) i så fall bli betydelig lavere enn det som følger av minimumsanslaget i Kom.prop./RNB, opp mot 7 mrd. kroner.

Kommunal deflator. Vekstrater i pst. og bidrag i pst.poeng

 

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

Kommunal deflator

2,6

2,4

3,1

3,2

1,0

3,3

2,5

Lønn/pensjon

2,4

2,4

2,6

3,7

0,8

   

….Årslønn

2,5

2,5

2,9

3,5

1,7

2,8*

3,2**

...Lønnsvekstbidrag fra pensjoner

-0,1

-0,1

-0,3

0,2

-0,9

   

Priser kjøp av varer og tjenester

2,9

2,5

3,8

2,4

1,3

4,0*

1,6**

Lønnsandel

61,8

61,6

61,2

59,5

58,8

 

 

* Fordeling på lønn og pris som følger av vektene i 2020 og anslaget for årslønnsveksten for økonomien i alt i NB22

** Fordeling på lønn og pris i følge Statsforvalteren i Rogaland

Kilde: 2016-2020: Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, 2021 og 2022: NB22