De budsjetterte resultatene varierer betydelig mellom kommunene. Kommunene med over 60.000 innbyggere budsjetterer samlet med et positivt resultat. I øvrige kommunegrupper er netto driftsresultat negativt. Kommunene med 20–60.000 innbyggere budsjetterer med de svakest resultatene.  

Fylkeskommunene samlet legger opp til et netto driftsresultat i 2024 på 2,4 prosent av driftsinntektene, mens de for 2023 budsjetterte med et resultat på 3,0 prosent. Budsjettert netto driftsresultat varierer mellom fylkeskommunene fra minus 0,7 til 3,8 prosent av driftsinntektene.

I vurderingen av resultatene bør det tas hensyn til at mange kommuner og fylkeskommuner oppgir at det er planlagt betydelige omprioriteringer og kutt i 2024.

Vann-, avløp- og renovasjonsgebyrene (VAR) øker mye også i 2024

Om lag 59 prosent av kommunene oppgir at de planlegger å øke VAR-gebyrer med mer enn 10 prosent fra 2023 til 2024. VAR er regulert av selvkost og kan beskrives som en kapitalintensiv sektor der en stor del av gebyrgrunnlaget er renter og avskrivninger på allerede gjennomførte investeringer.

Undersøkelsen viser videre at 27 prosent av kommunenes investeringer i 2024 planlegges innenfor VAR. Det har vært en gradvis økning i denne andelen de siste årene. Kapitalkostnadenes betydning for gebyrutviklingen forventes derfor ikke å bli mindre framover med det store investeringsbehovet kommunene står overfor innen vann og avløp. Her finner du rapporten "Tiltak for jevnere gebyrer for vann- og avløpstjenester" utarbeidet på oppdrag fra KS.

Økning i antall sosialhjelpsmottakere

69 prosent av kommunene forventer en økning i antall sosialhjelpsmottakere. Dette er betydelig høyere enn tidligere år. Til sammenligning svarte kun 21 prosent av kommunene at de forventet en økning i antall sosialhjelpsmottakere i budsjettundersøkelsen for 2021. Økningen må sees i sammenheng med flyktningetilstrømningen og at flere har behov for bistand som følge av økte priser og økte boutgifter.

Betydelige kutt i kollektivtrafikken

Budsjettundersøkelsen viser at det er størst vekst i netto driftsutgifter innen kollektivtrafikken. Til tross for dette varsler flere fylkeskommuner innstramminger, både i form av økte billettpriser og redusert rutetilbud. Behovet for kutt og økte priser må sees i sammenheng med høy prisvekst, blant annet på nye kontrakter.

Økende gjeldsgrad, stigende finanskostnader, vedlikeholdsetterslep på fylkesveier, samt sterk kostnadsvekst trekkes frem som de største utfordringene i budsjettarbeidet for fylkeskommunene.

Fortsatt høye investeringer i kommuner og fylkeskommuner

Basert på undersøkelsen anslår KS at kommunene vil investere for om lag 100 milliarder kroner i 2024. Om lag 70 prosent av investeringene skal finansieres med låneopptak, men andelen av investeringene som lånefinansieres varierer betydelig mellom kommunene. Fylkeskommunene utenom Oslo planlegger investeringer for om lag 23 milliarder kroner. Investeringsnivået i kommuner og fylkeskommuner er om lag på nivå med tidligere år.

Om budsjettundersøkelsen

126 kommuner med 62 prosent av landets innbyggere har svart på undersøkelsen. KS har i tillegg lastet ned driftsbudsjett fra 102 kommuner og investeringsbudsjetter fra 108 kommuner.

13 av 14 fylkeskommuner utenom Oslo har svart på budsjettundersøkelsen. KS har i tillegg lastet ned driftsbudsjett fra 12 fylkeskommuner og investeringsbudsjettet fra alle 14.