Det økonomiske handlingsrommet er bedret i mange kommuner

Høyt lånefinansiert investeringsnivå gjør likevel at økonomien er rentefølsom.

Investeringer og lånegjeld

Kommunenes regnskaper[1] viser at investeringsutgiftene har økt fra om lag 60 mrd. kroner i 2016 til i underkant av 85 mrd. kroner i 2022-kroner. Kommunenes inntekter har samtidig økt i perioden, og som andel av inntektene har dermed investeringsutgiftene i denne perioden, med unntak for 2019 og 2020, ligget stabilt på om lag 15 prosent av driftsinntektene.

Mye av investeringsaktiviteten er lånefinansiert og kommunenes korrigerte netto lånegjeld økte med 32 mrd. kroner eller 7 prosent i 2022. Gjelden som andel av inntektene økte med 1,5 prosentpoeng fra året før og endte på 86,5 prosent.

Høy vekst i lånegjelden over tid gjør også at mange kommuner har fått et så høyt gjeldsnivå at det gir grunn til en viss bekymring. Om lag 30 prosent av kommunene har en korrigert netto lånegjeld som var høyere enn driftsinntektene, mens tilsvarende andel i 2014 var 10 prosent.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat fratrukket netto avsetninger til bundne fond (korrigert netto driftsresultat) forteller hvor mye av driftsinntektene som kan benyttes til avsetninger og finansiering av investeringer. Det korrigerte netto driftsresultatet var i 2022 på 3,4 prosent av driftsinntektene. Dette må betegnes som et godt resultat for kommunene samlet, selv om resultatet er 0,7 prosentpoeng lavere enn i 2021. Hovedforklaringen til de gode resultatene både i 2021 og 2022 er ekstraordinære skatteinntekter som for en stor del først ble kjent mot slutten av året. Resultatnedgangen fra 2021 til 2022 antas å ha sammenheng med den spesielt sterke og uforutsette prisveksten i 2022.

Selv om resultatet i 2022 samlet sett kan karakteriseres som meget godt, har likevel 17 prosent av kommunene et resultat som isolert sett kan indikere mindre grad av økonomisk handlingsrom. Korrigert netto driftsresultat i disse kommunene er lavere enn 1 prosent av driftsinntektene.

Disposisjonsfond

Disposisjonsfondet er kommunenes viktigste buffer for å forhindre at uforutsette negative utslag i økonomien (for eksempel uforutsett økning i rentenivået eller nedgang i skatteinntekter) skal få umiddelbar effekt på tjenestetilbudet. Samlet sett hadde kommunene 83 mrd. kroner i slik bufferkapital i 2022, hvilket er en økning på 11 mrd. kroner siden foregående år. Bufferkapitalen i 2022 utgjorde 14,7 prosent av driftsinntektene i 2002, en økning på 1,3 prosentpoeng fra 2021.

Mange kommuner har brukt uforutsette og midlertidige ekstra skatteinntekter i årene etter 2015 til å styrke bufferkapitalen. Nesten 70 prosent av kommunene har nå en bufferkapital som er større enn 10 prosent av driftsinntektene. Samtidig er det om lag 50 kommuner (14 prosent) som har så begrensede reserver at det isolert sett indikerer liten grad av økonomisk handlingsrom (under 5 prosent av driftsinntektene).

Økonomisk handlingsrom

KS har utviklet en indikator for økonomisk handlingsrom på kommunenivå der følgende tre økonomiske størrelser ses i sammenheng og vektes likt:

• netto driftsresultat etter netto bundne fondsavsetninger
• netto lånegjeld fratrukket ubundne investeringsfond
• disposisjonsfond inkludert samlet merforbruk i driftsregnskapet til senere inndekning

61 prosent av kommunene anses med denne indikatoren å ha større grad av økonomisk handlingsrom i 2022. Tilsvarende andel i 2021, 2020 og 2019 var henholdsvis 64 prosent, 48 prosent og 35 prosent.

På den annen side er det 62 kommuner (18 prosent) som vurderes å ha begrenset økonomisk handlingsrom, en liten reduksjon fra foregående år hvor det var 66 kommuner i denne kategorien. Av de 62 kommunene er det 23 kommuner som vurderes å ha meget begrenset økonomisk handlingsrom i 2022 (negativ indikator). I 2021 var det 26 kommuner i denne kategorien.

---

[1] Kommunenes regnskaper er konsernregnskapene. Disse omfatter i tillegg til kommuneregnskapet også kommunale foretak (KF), kommunens andel i interkommunale selskap (IKS) og kommunens andel i interkommunale samarbeid som er egne rettssubjekter.