Hva kjennetegner et hovedtariffoppgjør?

Tariffoppgjøret i 2024 er et hovedtariffoppgjør, også kalt et hovedoppgjør. Det innebærer at partene skal forhandle om og inngå en ny hovedtariffavtale. Det kan forhandles om alle deler av hovedtariffavtalen – både lønn og andre arbeidsvilkår.

Hovedtariffavtalen inngås for to år. I mellomoppgjøret midt i perioden skal det bare forhandles om å regulere lønn.

Kommuner og fylkeskommuner vedtar et forhandlings- eller meklingsresultat i et hovedoppgjør gjennom uravstemning. Hos partene på arbeidstakersiden varierer det om resultatet sendes på rådgivende uravstemning eller vedtas av sentralstyret.

Hvordan fungerer KS som arbeidsgiverorganisasjon?

KS er arbeidsgiverorganisasjon for alle kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo. KS er den største arbeidsgiverorganisasjonen i offentlig sektor.   

Kommuner og fylkeskommuner er arbeidsgivere og har gitt KS fullmakt til å være deres arbeidsgiverorganisasjon. KS er en sentral part i arbeidslivet på deres vegne, og har bred kontakt og samarbeid med regjeringen og arbeidstakernes organisasjoner.

KS er overordnet tariffpart i de årlige sentrale tariffoppgjørene. I tillegg til hovedavtalen og hovedtariffavtalen, forhandler KS om sentrale særavtaler.

Før hvert tariffoppgjør gjennomfører KS en bred demokratisk prosess for å få innspill til forhandlingene. KS lager et debatthefte som kunnskapsgrunnlag for at kommuner og fylkeskommuner kan gi innspill.

KS’ Hovedstyre vedtar forhandlingsmandatet til tariffoppgjør. Før vedtaket, har det vært en bred politisk prosess i KS og kommunene. Et stort flertall av kommuner og fylkeskommuner behandler innspill til prioriteringer i tariffoppgjøret i politiske organer.

KS’ politisk representative fylkesmøte eller fylkesstyre oppsummerer kommunenes innspill i et samlet innspill fra hvert fylke. Disse vedtakene er en viktig del av grunnlaget når KS’ politisk representative hovedstyre vedtar forhandlingsmandatet.

Denne brede demokratiske behandlingen gir KS’ forhandlere en sterk politisk forankring når de skal ut i krevende tarifforhandlinger.

Hvordan gjennomføres forhandlinger i KS' tariffområde?

I de sentrale tariffoppgjørene forhandler KS samtidig med fire forhandlingssammenslutninger LO-kommune, Unio kommune, YS-kommune og Akademikerne kommune på arbeidstakersiden. KS forhandler ikke direkte med enkelte fagforbund.

De fire forhandlingssammenslutningene representerer 40 fagforbund, som er parter i hovedtariffavtalen (HTA) og andre sentrale avtaler. Hver av de 40 fagforbundene må godta resultatet og har streikerett.

I KS’ tariffområde gjelder den samme hovedtariffavtalen for alle arbeidstakere. I hovedoppgjør, som i år, forhandler partene om hele tariffavtalen, både om lønn og andre bestemmelser. Partene avtaler hvordan den økonomiske rammen skal fordeles. KS og de fire sammenslutningene må bli enige om et resultat som balanserer kommunenes ønsker og behov med de fire sammenslutningenes prioriteringer og krav. Det er ofte mange motstridende interesser og krevende forhandlinger.

Partene kan også avtale at en del av den økonomiske rammen skal forhandles lokalt. Da forhandler den enkelte kommune med arbeidstakerorganisasjonene om fordeling av den lokale potten. Det ble avtalt i 2023 at det skal være lokal pott i 2024, men størrelsen på den skal avtales i årets forhandlinger.

Om lag 86 prosent av årsverkene i KS-området tilhører hovedtariffavtalens kapittel 4 og omfattes av de sentrale forhandlingene. For de fleste ledere (kapittel 3.4) og akademikergrupper (kap. 5) som leger, ingeniører og jurister forhandles det kun lokalt. De utgjør 14 prosent av årsverkene.

Hvis KS og forhandlingssammenslutningene ikke blir enige om en forhandlingsløsning, går oppgjøret til mekling hos Riksmekleren. Om meklingen ikke fører fram, kan forhandlingssammenslutningene gå rett ut i lovlig arbeidskamp ved meklingsbruddet. Enkeltforbund kan også gå til streik selv om deres forhandlingssammenslutning anbefalte en meklingsløsning, men da er regelen at streik kan iverksettes tidligst 14 dager etter meklingsavslutning.

Hvordan er det sentrale lønnssystemet i KS’ tariffområde?

KS og arbeidstakernes sammenslutninger er blitt enige om et kompetansebasert lønnssystem hvor alle yrkesgrupper med samme utdanningsnivå er plassert i samme stillingsgruppe.

Alle i samme stillingsgruppe har samme garantilønn og får like store lønnstillegg i sentrale forhandlinger. Innenfor hver stillingsgruppe er det også en ansiennitetsstige fra 0 til 16 år. Systemet sikrer at alle på samme utdanningsnivå får en likelønnsutvikling, på tvers av yrkesgrupper.

Lærere har utdanning av ulik lengde, og er derfor plassert i ulike stillingsgrupper med ulike garantilønnsnivåer. Å snakke om «lærere» som én gruppe er derfor misvisende. Det samme gjelder andre yrkesgrupper, der noen har videreutdanning i tillegg til grunnutdanningen og derfor er plassert i ulike stillingsgrupper.

Tabellen nedenfor viser antall ansatte, gjennomsnittslønn og prosentvis datolønnsvekst for de åtte stillingsgruppene i kapittel 4 i hovedtariffavtalen fra 2022 til 2023. Gjennomsnittslønn er beregnet på tvers av ansiennitetsnivåene.

 

Ansatte og datolønnsvekst for stillingsgruppene i kap. 4 i HTA

Stillingsgruppe

Ansatte

Gjennom snittlig årslønn per 1.12.2023

Lønnsvekst 1.12.2022 - 1.12.2023

Lønnsvekst 1.12.2022 - 1.12.2023 (identiske ansatte)

Stillinger uten krav til utdanning

84.200

472.900

6,0

7,5

Fagarbeiderstillinger / tilsvarende fagarbeiderstillinger

123.300

541.100

5,9

6,8

Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning

6.900

574.300

5,7

6,5

Lærer og stillinger med krav om 3 år U/H-utdanning

84.900

611.200

6,0

6,9

Adjunkt og stillinger med krav om 4 år U/H-utdanning

36.400

632.800

6,0

6,2

Adjunkt m/tillegg og 5 år U/H-utdanning

35.100

677.700

6,5

6,8

Lektor og stillinger med mastergrad

7.900

658.400

5,4

6,9

Lektor med tilleggsutdanning

16.600

729.400

6,4

7,3

 

Innenfor hver stillingsgruppe er det mange stillingskoder, som grovt sagt tilsvarer yrkesgrupper. Det er nær 100 ulike stillingskoder i kommunesektoren. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig lønn for de tolv største stillingskodene, og prosentvis lønnsvekst fra 2022 til 2023. Gjennomsnittslønn er beregnet på tvers av ansiennitetsnivåene.

 

Tabell 5. Ansatte, årsverk og datolønnsvekst fra 1.12.2022 til 1.12.2023 for de tolv største stillingskodene i KS-området

 

Ansatte

Årsverk

Gjennom snittlig årslønn per 1.1.2023

Lønnsvekst 1.12.2022 - 1.12.2023

Lønnsvekst 1.12.2022 - 1.12.2023 (identiske ansatte)

6572 – ASSISTENT

50.600

29.900

465.400

5,8

7,6

7076 - HELSEFAGARB/HJELPEPLEIER

46.100

36.000

572.100

6,2

7,1

7517 – FAGARBEIDER

42.200

34.900

509.300

5,7

6,6

7963 - ADJUNKT M. TILLEGGSUTD.

34.500

32.200

677.700

6,5

6,8

7174 – SYKEPLEIER

24.600

20.800

655.900

6,7

7,7

8530 – RÅDGIVER

20.300

19.400

719.800

5,6

6,3

7962 – ADJUNKT

19.600

17.800

616.700

5,6

5,8

7966 - LEKTOR M. TILLEGGSUTD.

16.600

15.400

729.400

6,4

7,3

6583 - PLEIEMEDARBEIDER

16.300

8.100

512.300

6,0

8,0

6675 - MILJØTERAPEUT

10.200

8.100

624.400

6,2

6,9

7637 - PEDAGOGISK LEDER

10.200

9.500

591.800

5,7

6,3

7210 – RENHOLDER

9.000

7.100

439.300

6,1

7,3

 

Hvordan fungerer frontfagsmodellen?

Systemet for lønnsdannelse i Norge har siden 1960-tallet bygd på frontfagsmodellen. Modellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet legger en norm for tariffområdene som følger etter. Den skal sikre en koordinert lønnsdannelse mellom alle sektorer i arbeidslivet over tid.

Modellen skal sikre et konkurransedyktig næringsliv, høy sysselsetting og lav inflasjon. Det bidrar til en bærekraftig nasjonal økonomi. Det legger igjen et grunnlag for kommunenes økonomi og for velferdstjenester som industrien også er avhengig av.

Det er industrioverenskomsten mellom Norsk Industri og Fellesforbundet som nå utgjør frontfaget. Den inkluderer både arbeidere og funksjonærer. NHO anslår i samråd med LO en frontfagsramme når oppgjøret er ferdig. Den omfatter årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området.

Hvis andre tariffområder i privat og offentlig sektor over tid har høyere lønnsvekst enn frontfaget, vil det gi en lønns-, pris- og rentespiral som vil svekke industriens konkurransekraft og den nasjonale økonomien – som igjen vil svekke kommuneøkonomien. Risikoen for en slik spiral øker i den usikre økonomiske situasjonen vi er inne i, med høy prisstigning og økende renter.

Partene i arbeidslivet støtter frontfagsmodellen, men det er debatt om praktiseringen av den. Modellen er blitt justert flere ganger. Etter tariffoppgjøret i 2023 nedsatte regjeringen det fjerde utvalg for å se på utfordringer for lønnsdannelsen og frontfagsmodellen.

Utvalget tok utgangspunkt i at det vil bli knapphet på arbeidskraft i Norge i årene som kommer, fordi det blir færre i yrkesaktiv alder mens særlig helse- og omsorgsoppgavene vil vokse. Utvalget advarer mot at et sterkt press i arbeidsmarkedet kan føre til en «alles kamp mot alle», som kan gi en lønns- og prisspiral som det store flertallet vil tape på.

Både eksperter og et samlet arbeidsliv i utvalget stod sammen om at frontfagsmodellen fortsatt er det beste svaret på disse utfordringene i arbeidsmarkedet, og om at den må praktiseres fleksibelt. Da kan lønnsdannelsen bidra sammen med andre faktorer til en effektiv fordeling av arbeidskraft mellom sektorene, slik at kommunesektoren får nødvendig kompetanse til å tilby gode tjenester. Unio og Akademikerne tok likevel dissens og ønsker en enda mer fleksibel praktisering av modellen.

KS har i de to siste lønnsoppgjørene praktisert modellen fleksibelt, og forhandlet fram løsninger som har ligger over den anslåtte frontfagsrammen. Grunnen har vært at andre tariffområder over tid har hatt en høyere lønnsvekst enn kommunesektoren.

Hvordan har frontfagsmodellen fungert over tid?

Ansatte i kommunene har hatt en lavere lønnsvekst enn både industrien, staten og helseforetakene de siste fem årene. De siste ti årene har lønnsveksten vært ganske lik.

Rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) viser at årslønnsveksten i industrien i 2023 ble 4,8 prosent, som er under den anslåtte frontfagsrammen på 5,2 prosent. Kommunesektoren gikk noe over rammen, 5,6 prosent, for å ta igjen noe på tariffområder som har hatt høyere lønnsvekst over tid.

Både staten (6,4 prosent) og helseforetakene i Spekter (5,8 prosent) havnet også i år betydelig over frontfagsrammen. Dette er utfordrende for kommunesektoren, fordi kommuner og fylkeskommuner konkurrerer med særlig staten og helseforetakene om arbeidskraft.    

Kommuneansatte i TBUs statistikk omfatter hele kommunesektoren – inkludert Oslo kommune og kommunale bedrifter, samt ledere og andre som kun forhandler lokalt i KS-området. I KS-området ble også årslønnsveksten 5,6 prosent, viser sektorens egne beregningsutvalg, TBSK.

Tabellen nedenfor viser at frontfagmodellen virker slik den skal, som en norm over tid. Tabellen viser akkumulert årslønnsvekst i årene 2014-2023, de siste ti årene.

Kilde: TBUs foreløpige rapport

De siste fem årene (2018-2023) har samlet årslønnsveksten ifølge TBU vært:

Frontfagsrammen: 17,6 prosent

Industrien samlet: 18,4 prosent

Statsansatte: 20,5 prosent

Spekter helse: 20,6 prosent

Kommunesektoren samlet: 18,3 prosent

KS-området: 18 prosent

Lønnsveksten i kommunesektoren ligger altså ganske nøyaktig på nivå med industrien og frontfaget, mens staten og helseforetakene ligger noe over. Noe av differansen skyldes endret sammensetning av arbeidsstokken.

Hva ble resultatet i tariffoppgjøret i kommunesektoren i 2023 ?

KS og de fire forhandlingssammenslutningene ble enige om en forhandlingsløsning i mellomoppgjøret 2023. Målet var at det skulle gi reallønnsvekst.

Kommuneansatte fikk samlet sett reallønnsvekst i 2023. Årslønnsveksten var 5,6 prosent, mens prisveksten var 5,5 prosent.

Årslønnsveksten var den samme i kommunesektoren samlet som i KS-området. Det viser beregningene fra det nasjonale tekniske beregningsutvalget (TBU) og fra KS-områdets egne utvalg (TBSK).

Kommuneansatte i TBUs statistikk omfatter hele kommunesektoren – inkludert Oslo kommune, kommunale bedrifter, samt ledere og andre som kun forhandler lokalt. Disse er ikke med i de sentrale forhandlingene i KS’ tariffområdet.

Etter at både staten, sykehusene og industrien hadde hatt høyere lønnvekst enn kommunesektoren i tre år, strakk KS seg langt i 2023 for å ta igjen noe av dette. Resultatet lå over den anslåtte frontfagsrammen. Frontfagsmodellen åpner for slik fleksibel praktisering av modellen, og resultatet viste at modellen fungerer over tid.

Forhandlingsløsningen ga høye lønnstillegg til lavlønte, i en tid med høy prisvekst. Men også grupper med høyere utdanning og lang ansiennitet, som lektorer, fikk et løft.

Partene ble enige om å avsette en pott til lokale lønnsforhandlinger i 2024. Pottens størrelse og virkningsdato fastsettes i årets hovedtariffoppgjør.

TBSK har beregnet lønnsglidningen i 2023 til 1 prosent, mens overhenget til 2024 er 1,7 prosent.

Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig årslønn i de ulike stillingsgruppene etter fjorårets lønnsoppgjør.

Stillingsgruppe

Ansatte

Gjennom snittlig årslønn per 1.12.2023

Lønnsvekst 1.12.2022 - 1.12.2023

Lønnsvekst 1.12.2022 - 1.12.2023 (identiske ansatte)

Stillinger uten krav til utdanning

84.200

472.900

6,0

7,5

Fagarbeiderstillinger / tilsvarende fagarbeiderstillinger

123.300

541.100

5,9

6,8

Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning

6.900

574.300

5,7

6,5

Lærer og stillinger med krav om 3 år U/H-utdanning

84.900

611.200

6,0

6,9

Adjunkt og stillinger med krav om 4 år U/H-utdanning

36.400

632.800

6,0

6,2

Adjunkt m/tillegg og 5 år U/H-utdanning

35.100

677.700

6,5

6,8

Lektor og stillinger med mastergrad

7.900

658.400

5,4

6,9

Lektor med tilleggsutdanning

16.600

729.400

6,4

7,3

 

Hvor store er kommunenes rekrutteringsutfordringer?

Vi går inn i en tid hvor det vil bli knapphet på arbeidskraft i Norge, fordi det blir færre i yrkesaktiv alder mens særlig helse- og omsorgsoppgavene vil vokse. Det vil skape et press i arbeidsmarkedet, og det blir særlig viktig med en frontfagsmodell som bidrar til koordinert lønnsdannelse i hele samfunnet og til å fordele arbeidskraft mellom sektorene.

Som helsepersonellkommisjonen peker på, kan vi ikke som samfunn bemanne oss ut av disse demografiske utfordringene. Det er rett og slett ikke er nok folk til å gjøre jobbene. Vi må hindre en «alles kamp mot alle» om knapp arbeidskraft, og partene er enige om at frontfagsmodellen er det beste svaret på disse utfordringene.

Det vil bli nødvendig med store omstillinger i kommunene, slik også Helsepersonellkommisjonen peker på. Arbeidet må organiseres på nye måter, flere må jobbe heltid og teknologi må brukes der det er mulig. Samtidig må folkehelsearbeidet styrkes og boliger tilrettelegges, slik at behovet for helsetjenester begrenses.

I KS’ arbeidsgivermonitor i 2023 svarte to av tre kommuner/fylkeskommuner at rekruttering av fagpersonell er ganske eller meget utfordrende. Rekrutteringsutfordringene er økende for de fleste yrkesgrupper fra monitoren i 2021. 70 prosent av kommunene svarer at det er meget utfordrende å rekruttere sykepleiere. Rekruttering av annet helsepersonell er nesten like utfordrende. Se figuren lenger ned.

KS og kommunene samarbeider med arbeidstakerorganisasjonene og staten i flere prosjekter for å rekruttere og beholde helsepersonell. TØRN, Jobbvinner og Menn i helse er tre viktige prosjekter.

Regjeringen la i februar fram Flere lærere i barnehage og skole – Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024–2030. Strategien er laget i samarbeid med organisasjonene i Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling (NFLP). Her deltar KS og de andre partene i skolen. Partene har et felles mål om å rekruttere flest mulig kvalifiserte lærere til skolen og barnehagen, og sørge for at de trives og blir i yrket. KS’ hovedstyre vedtok i 2023 en tiltaksplan for å beholde og rekruttere lærere og andre i laget rundt barn og unge.