Rikslønnsnemndas kjennelse har status som tariffavtale.  I kjennelsen har Rikslønnsnemnda gitt KS medhold i prinsippet om likebehandling, slik at virkningstidspunktet forskyves for alle medlemmer av Unio-forbund uavhengig av kapitteltilhørighet. KS mener at Rikslønnsnemnda har kompetanse til å fastsette forskjøvet virkningstidspunkt.

Dette er Unio-forbundene ikke enig i, og det ble derfor gjennomført tvisteforhandling om spørsmålet. Partene kom ikke til enighet. Unio-forbundene har varslet at saken bringes inn for Arbeidsretten. Når partene ikke er kommet til enighet i rettstvisten, skal KS’ forståelse legges til grunn. Virkningstidspunktet skal derfor forskyves slik det følger av kjennelsen.

Uenighet om virkningstidspunkt er en rettstvist som nå håndteres av de sentrale partene.

Eventuell uenighet i lokale forhandlinger om lønnsreguleringer er en interessetvist. Ved brudd i forhandlingene er det lokal nemnd, jf. HA del B § 6-2, som skal løse tvisten. Dersom bruddgrunnlaget er uenighet om virkningstidspunktet, er lokal nemnd bundet av Rikslønnsnemndas kjennelse.

For kommuner/fylkeskommuner som har undertegnet protokoll, kan resultatet iverksettes i tråd med Rikslønnsnemndas kjennelse. KS er kjent med at Unio-forbund ikke vil signere forhandlingsprotokoller, i påvente av løsningen på rettstvisten. Formelt må dette forstås som det ikke foreligger enighet mellom partene. I så fall kan ikke de «avtalte» lønnsreguleringene iverksettes.

Les mer om iverksetting etter Rikslønnsnemdas kjennelse her.