KS publiserer ofte stilte spørsmål og svar om Tariff 2021. Femte spørsmål ut er: 

Hvordan kan KS hevde at lærerne ikke har sakket akterut lønnsmessig, når en rapport fra et enstemmig partssammensatt utvalg (PSU) – der KS selv var en av partene – viser at undervisningspersonalet har tapt 14 prosentpoeng siden 2004, sammenlignet med øvrige ansatte i sektoren?

Fordi dette er en grov feillesing av PSU-rapporten.

Det gir ikke lenger mening å dele opp ansatte i kommunal sektor i to grupper, nemlig «undervisningspersonale» og «øvrige ansatte». Dette er en praksis som henger igjen fra den gangen staten forhandlet lønn for lærere, mens de var ansatt i og fikk lønn fra kommunene. Da var det viktig for kommunene å ha en separat oversikt over lærernes lønnsutvikling. Siden 2004 har det vært for lærere som for alle andre ansatte, at det er arbeidsgivernes og arbeidstakernes organisasjoner som forhandler. I tariffavtalene eksisterer ikke denne oppdelingen, den henger bare igjen i TBU-statistikken.  

Like liten mening gir det å sammenligne gjennomsnittlig lønn og lønnsutvikling for disse to svært sammensatte gruppene, fordi de hver for seg inneholder mange stillingskategorier med helt ulikt lønnsnivå og lønnsutvikling. «Lærere» eller «undervisningspersonale» er ikke er en ensartet kategori. Bak kategorien «lærer» skjuler det seg alt fra faglærere med 3-årig U/H-utdanning til lektorer med tillegg med 6-årig U/H-utdanning. Lønnsutviklingen innenfor denne kategorien har variert veldig. Akkurat på samme måte som lønnsutviklingen innenfor kategorien «øvrige» har variert. Både antall og utdanningsnivå i gruppa «øvrige» har økt kraftig, noe som har trukket lønnsveksten opp.   

Det er viktig å minne om at den årlige lønnsutviklingen er resultat av forhandlinger mellom partene. I kommuneoppgjøret forhandler KS på den ene siden med de fire forhandlingssammenslutningene LO kommune, Unio, YS kommune og Akademikerne kommune på den andre siden. KS forhandler altså ikke med «undervisningspersonale», alle de fire sammenslutningene organiserer undervisningspersonale. Fordelingen av lønnsrammen er alltid i stor grad farget av prioriteringene hos forhandlingssammenslutningene, og selvsagt også kommunenes og fylkeskommunenes prioriteringer.

Da undervisningspersonalet ble en del av KS-området i 2004 var lønnsnivået om lag 15 prosent høyere enn for KS-området samlet. I 2019 var den om lag åtte prosent høyere. Samtidig har både antallet og utdanningsnivået hos disse «øvrige ansatte» økt kraftig.

Lærere er blant de høyest lønte i kommunal sektor. Rangerer vi blant de ti største stillingskodene (målt i antall ansatte) i kommunesektoren etter gjennomsnittlig årslønn, finner vi lærere på første, tredje og femteplass (hhv. lektor med tilleggsutdanning, adjunkt med tilleggsutdanning og adjunkt). Rådgivere, som vanligvis jobber i kommunens/fylkeskommunens administrasjon, er på andre og sykepleiere på fjerde plass.