Følgende brev ble sendt til Kunnskapsdepartementet 12. desember 2018:

Kommunenes resultater vurderes hvert år med utgangspunkt i antall deltakere som går over i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Grunnlaget for vurderingen er registreringen i Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR) av avslutningsårsak i introduksjonsprogrammet. Resultatene i NIR viser store forskjeller mellom kommunene. Kvalitetsforskjeller i kommunenes arbeid er en av årsakene til at de oppgitte resultatene varierer. Men etter KS mening er det også betydelige svakheter ved de resultatmål som legges til grunn.

KS er enige i at overgang til arbeid og utdanning er et relevant kriterium for å måle resultater i introduksjonsprogrammet. Men slik resultatoppnåelse faktisk måles i dag, vil godt arbeid i kommunene tilpasset den enkelte deltakers forutsetninger ikke alltid bli registrert som «tellende» resultat. Når departementet gir nå signaler om at resultatene i NIR skal tillegges økt betydning for fordeling av bosettingen av flyktninger, øker viktigheten av å ta hensyn til alle relevante resultatfaktorer.

KS er særlig opptatt av at andelen bosatte med lav skolebakgrunn kan øke som følge av at andel overføringsflyktninger har økt fra årlig 20 % til over 60% i 2018-19. Erfaringene fra kommunene er at overføringsflyktninger er en gruppe som har langt mindre skolegang enn de som kommer som asylsøkere. For denne gruppen vil sannsynligvis fortsatt grunnskoleutdanning etter et vanlig introduksjonsprogram være det beste tiltaket for kvalifisering til videre utdanning og arbeid. 

For å få en bedre vurdering av kommunenes arbeid, må derfor flere faktorer registreres i NIR:

  • Det bør registreres i NIR hva som er deltakernes grunnkompetanse ved start i programmet. Dette vil gi et sammenligningsgrunnlag før og etter introduksjonsprogram, og vil gi mulighet for en bredere vurdering av resultater. Dette kan gjøres ved å inndeles etter spor 1,2 eller 3 i norskopplæringen.
  • Overgang til grunnskole etter gjennomført introduksjonsprogram bør telles med som relevant resultatoppnåelse. Mange med liten eller ingen skolebakgrunn (analfabeter) vil ha behov for fortsatt grunnskole etter introduksjonsprogrammet, selv om mange starter under programmet. I dag vil kommuner som satser på god grunnleggende opplæring falle dårlig ut, da overgang til grunnskole ikke godkjennes som et «tellende» resultat.
  • Personer som går over fra introduksjonsprogram til ulike NAV-tiltak, vil ikke bli registrert som måloppnåelse.  Etter KS vurdering bør det vurderes om arbeid med lønnstilskudd kan telles som måloppnåelse.  Dette er et tiltak som gir gode forutsetninger for varig inkludering i arbeidslivet.
  • Ved overgang til arbeid etter introduksjonsprogram bør også omfanget av arbeid presiseres. Alt fra 3 timer til 37 timer pr uke registreres i dag som arbeid på lik linje. Registering av arbeid bør differensieres, som et minimum etter deltid og fulltid. Dette kan gi grunnlag for en mer finmasket vurdering av resultatoppnåelse.

Det er viktig at kommunene også fremover gis insitamenter til å bosette både personer med liten eller ingen skolebakgrunn, og mer ressurssterke personer. Det er viktig at så vel registreringer som resultatvurderinger gjenspeiler kommunenes reelle innsats i bosettings- og integreringsarbeidet.