I Lyngdal ønsker vi å utvikle en kultur for oppfinnsomhet.

Ronny Bjørnevåg, kommunalsjef for organisasjon og utvikling

Velkommen til innovasjonsstafett!

KS ønsker å vise frem innovasjonsarbeidet som gjøres i kommunesektoren. Derfor har vi startet Innovasjonsstafetten, en serie av intervjuer der vi stiller spørsmål både om viktigheten av innovasjon, men også spør om konkrete prosjekter og nye løsninger. Deltakerne sender selv stafettpinnen videre når de har svart. I denne vekslingen svarer Ronny Bjørnevåg, kommunalsjef for organisasjon og utvikling i Lyndal kommune.

Hvorfor er det viktig at kommunesektoren innoverer?

Oppgavene endrer seg sammen med innbyggernes forventinger. Dette gjelder både omfang og innhold. Våre leveranser må utvikle seg for å møte behovene i dag og fremover.

Hvordan jobber dere i praksis med innovasjon i kommunesektoren?

Lyngdal kommune ble en ny kommune slått sammen i 2020. Pandemien har påvirket oss masse. Innenfor disse utfordringene har vi blitt utfordret på nye måter. Dette har både svekket og styrket oss. Nå er vi i en situasjon hvor vi skal samle oss og finne fast grunn før vi skal gjøre nye steg og møte nye utfordringer. Vi vil fornye og forene for sammen å skape en bærekraftig og attraktiv kommune 

I den nye kommunen ble det blant annet etablert et hovedutvalg for samskaping, og ansatt en kommunalsjef for samskaping og innovasjon. Arbeidsgiverpolitikken støtter opp om det, og skal bidra til utvikling og nyskapning. Det skal være kultur for å dyrke frem ny kompetanse, nye ferdigheter, og nye måter å jobbe på.

I Lyngdal ønsker vi å utvikle en kultur for oppfinnsomhet. Det gjør vi ved å fokusere på dette i lederavtaler og i lønnsforhandlinger. I de lokale forhandlingene i 2021 var oppfinnsomhet et av områdene, d.v.s. ansatte som har vært oppfinnsomme ble tilgodesett. Vi gjør det i ansettelsesprosesser, i arbeidsavtaler, stillingsbeskrivelser, i ledermøter og i lederopplæringen.

Vi ønsker å utvikle et helhetlig plan- og styringssystem som skal sikre en sterkere sammenheng i kommunens plandokumenter, fra kommuneplanen som det overordnede styringsdokumentet, til økonomiplan med årsbudsjett og til den enkelte virksomhets årsplan.  I utviklingen av et helhetlig styringssystem er grunntanken å ivareta eller balansere flere perspektiver samtidig, slik at det i større grad styres etter resultater og mål for kvalitet.  Økonomi er kun ett av flere perspektiver. Styringssystemet skal også legge ett grunnlag for ønsket kultur som skal prege hele organisasjonen.

Personlig så er jeg også glad i KS sitt veikart for tjenesteinnovasjon (www.ks.no/veikart), og bruker det når vi kjører prosesser.

Hva er det mest spennende med å jobbe med innovasjon?

Innovasjon er et verktøy. Vi ønsker ikke innovasjonen for innovasjonens skyld. Vår kommunedirektør er opptatt av det han kaller oppfinnsomhet. Det handler ikke alltid om å finne de store innovasjonene. Vi kan komme langt med å evaluere det vi gjør, eller bare ta ansattes /innbyggeres opplevelser av at «dette burde vært enklere» på alvor og se om det finnes muligheter.

Det er kjempespennende å se problemer bli til løsninger og hvordan «motstandere» av det gamle kan bli forkjempere for det nye. Det gjør noe med både innbyggere og ansatte når de blir tatt på alvor, og de selv kan eie utviklingen og det nye.

Hvilket prosjekt eller ny løsning som du har vært med på å skape er du mest stolt av?

Høsten 2019 initierte kommunen og NAV et felles prosjekt for å se på mulighetene for økt inkludering og mangfold. Dette ble starten på flere prosjekter innen likestilling, inkludering og mangfold. På Lyngdal helsehus, har vi for eksempel 18 ukers jobbtreningskurs for personer i alderen 18 til 30 år. De som fullfører kurset får det godkjent som praksisplass, og vil også bli prioritert når lærlinger skal rekrutteres til Lyngdal kommune. Vi ønsker at denne metodikken skal innarbeides på flere av våre arbeidsplasser, slik at vi fremover kan ha dette tilbudet til unge mennesker som trenger en mulighet til å finne ut hva de ønsker med fremtiden sin.

Lyngdal kommune har også som mål at utviklingshemmede skal få samme muligheter som andre til deltakelse i arbeidslivet. Det ble derfor lyst ut fire «helt med»-stillinger i kommunen, som kan søkes av personer med utviklingshemming som mottar uføretrygd. Det er to stillinger på Lyngdal helsehus, en på kulturhuset, og en stilling på rådhuset.

Hvilke feil har du lært mest av?

Jeg undervurderer ofte endringsviljen som finnes i og mellom mennesker. Med dialog, god tid og åpenhet finnes det et hav av muligheter. Også lar jeg meg ofte imponere av hvor liten en endring kan være for å kunne gi store gevinster. Mine største feil har nok vært knyttet til «skjult motstand», hvilken kunnskap (forutsetninger for å lykkes) som ligger i denne motstanden, og hvilken kraft det er i den når den omsettes.

Hvis du skulle sette i gang et konkret arbeid i morgen, på hvilket område trenger vi mest nye løsninger i dag?

Digitalisering av alle tjenester.

Hvem samarbeider dere mest med i innovasjonsarbeidet?

Vi samarbeider i Listersamarbeidet som er et regionalt utviklingsarbeid. Vi samarbeider mye med kommuner i Agder med Regionplanen, og i DigiAgder som er ett nettverk for digitalisering. Der var det stort fokus på å kompetanse i den første perioden, noe som var svært nyttig for oss. I eHelse Agder har vi også samarbeid på velferdsteknologi.

Ellers samarbeider vi med ledere, ansatte, innbyggere, frivillige lag og foreninger, næringsliv og akademia.

Hva ser du som den største utfordringen i innovasjonsarbeidet?

Jeg ønsker meg større rom for å prioritere utvikling fremfor drift. Det er også utfordrende å synliggjøre gevinster av innovasjonsarbeidet.

Har pandemien ført til at dere løser noen oppgaver på helt nye måter?

Pandemien har vist hvor fleksibel kommunen er, både når det gjelder evnen til å finne løsninger på kort tid, samt fleksible ansatte som er opptatt av å gi gode tjenester til innbyggerne. Vi har hatt politiske møter på nett, hjemmeundervisning i skole, administrert og ledet kommunen fra hjemmekontor. Dialogen med innbyggere og internt skjer nå i stor grad digitalt. Det har gitt muligheter for et mer fleksibelt arbeidsliv gjennom bruk av bl.a. hjemmekontor. Det vil være viktig i rekrutteringsarbeidet framover.

Hvem vil du gi stafettpinnen videre til?

Våre venner i Tromsø kommune.