- Det er gledelig at de aller fleste av søknadene om BPA innvilges, og at kommunene også tilbyr BPA til mottakere av tjenester som faller utenfor rettighetsområdet. Det er en tydelig bekreftelse på at kommunene oppfyller Stortingets intensjoner, og strekker seg langt for å innfri brukernes rettigheter, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Helheten må ivaretas
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere tjenester og personlig bistand på for personer med nedsatt funksjonsevne som har et stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet.

KS har valgt å gjennomføre en begrenset undersøkelse for å kunne følge med på utviklingen i oppfølging av ordningen med BPA etter at dette ble rettighetsfestet. Agenda Kaupang har på oppdrag fra KS gjennomført undersøkelsen. 90 kommuner fikk tilsendt skjemaet, og 69 har svart.

Etter innspill fra KS gjennomføres det også en nasjonal evaluering som vil foreligge sent i 2017.

- For KS og kommunesektoren har det vært vesentlig å sørge for at konsekvensene for andre brukere, for kommuneøkonomien, og for de ansattes arbeidsmiljø og rettigheter blir ivaretatt.  Vi har flere ordninger som skal sikre praktisk bistand til personer som har sammensatte behov. Det er sider ved rettighetsfestingen av BPA som har vært utfordrende for kommunene å håndtere. Derfor er det gledelig at denne rapporten viser at kommuner følger opp, sier Helgesen.

Alternative løsninger der hvor BPA ikke passer
Rapporten fra Kaupang viser at når kommunene vurderer enkelttilfeller som faglig sett ikke passer for BPA, prøver de å finne gode alternative løsninger i samarbeid med brukerne og eventuelle foresatte/pårørende. Kommunene opplever i stor grad at de innfrir brukernes rettigheter til BPA gjennom sin tildelings­praksis, og at de strekker seg langt for å imøtekomme brukernes ønske om tjenesten organisert som BPA.

Det er ulike årsaker til at tjenester ikke alltid kan innvilges som BPA:

  • brukers behov er for lite i omfang
  • det er behov for punkttjenester (som gjør at BPA ikke er praktisk mulig).
  • brukerne har behov for helsetjenester eller
  • bruker kan ikke være arbeidsleder

Kommunene oppgir videre at mange søkere trekker søknaden fordi de ikke hadde kunnskap om hva BPA er eller at de innser hvor krevende det er å være arbeidsleder for en BPA-ordning.

Avslagsprosenten er for perioden 2014-2016 gjennomsnittlig 34 prosent.

Forsvarlig saksbehandling
Det er viktig for kommunen å sikre at tjenestene kan leveres på en faglig og forsvarlig måte der hvor bruker selv eller andre ikke kan være arbeidsleder, og at arbeidsplassen blir forutsigbar og håndterbar for assistentene. Det er derfor avgjørende at brukers mulighet til å være arbeidsleder er vurdert forsvarlig i saksbehandlingen. Samtlige kommuner i utvalget oppgir at de ved avslag på søknad om BPA alltid gir tilbud om andre tjenester.