Publisert: 20.03.2019

Helt konkret så handler dette om at kommunene må vite hvordan de skal jobbe og hva de faktisk skal prioritere fremover.

Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS

- Jeg er imponert over arbeidet ekspertgruppen i KSF har gjennomført. Dette er et veldig viktig arbeid for kommunene. Stadig nye oppgaver, nye medisinske og teknologiske muligheter og strengere behov for prioriteringer understreker behovet for et kunnskapsløft i kommunenes helse- og omsorgstjenester, sier direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, Kristin Weidemann Wieland om rapporten som Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) nylig presenterte.

HelseOmsorg21 er en nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg som ble nedfelt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2013. Kunnskapsløftet for kommunene har vært en av hovedprioriteringene for HelseOmsorg21-arbeidet.

- KSFs sluttrapport gir en tydelig anbefaling om hvilken retning et slikt kunnskapsløft kan og bør ta. Det er derfor gode nyheter at HelseOmsorg21-rådet stiller seg bak anbefalingene. Nå håper vi at regjeringen vil følge opp, sier Wieland.


Direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, Kristin Weidemann Wieland. 

Flere oppgaver, ikke nok kunnskap

Bakgrunnen for KSFs arbeid er blant annet den stadig økende kommunale oppgaveporteføljen innenfor helse- og omsorgstjenestene. På viktige områder ligger det i dag ikke nok kunnskap til grunn for arbeidet, og forskningsressursene er altfor beskjedne sett i forhold til kommunenes kunnskapsbehov. Mens helsekronene er delt 50–50 mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, er fordelingen av forskningsmidler i dag 90-10 i favør av spesialisthelsetjenesten.

- Helt konkret så handler dette om at kommunene må vite hvordan de skal jobbe og hva de faktisk skal prioritere fremover. Hvilke helse- og omsorgstjenester fungerer godt – og hvilke mindre godt? Hvilken metodikk er det som gir best resultat sett opp mot ressursene som brukes? Når vi får mange flere eldre og færre hender – hva er de smarteste prioriteringene for kommunene? Dette er ikke svar vi får ved gjetning, her trengs det forskning i første rekke og ikke minst innovativt arbeid. Det gjør etableringen av et nasjonalt organ for forskning innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene til en viktig sak for oss.

- Vi støtter derfor anbefalingen om at et slikt organ legges til KS som kommunesektorens organisasjon slik at dette også kan sees i sammenheng med det øvrige øvrige utviklingsarbeidet som gjøres på vegne av- og i tett samspill med kommunene, sier Wieland. 

Må gi betydelig økonomisk bidrag

Torsdag 28. februar presenterte KSF sine anbefalinger om styrking av forskning på de kommunale helse- og omsorgstjenestene for HelseOmsorg21-rådet. KSF anbefaler en regional struktur ledet fra KS og legger til grunn at forskning i helse- og omsorgstjenestene i kommunene må sidestilles med forskning innenfor spesialisthelsetjenesten. KSF mener derfor at staten må gi et betydelig økonomisk bidrag, i et spleiselag med kommunene.

HO21-rådet har fattet vedtak om å stille seg bak anbefalingene. I vedtaket heter det blant annet at «Det er et betydelig behov for et kunnskapsløft for helse- og omsorgstjenestene i kommunene. HO21-rådet støtter etablering av Kommunenes strategiske forskningsorgan for helse- og omsorgstjenestene».

Les hele referatet fra møtet i HelseOmsorg21-rådet 28. februar 2019 inkludert vedtaket om KSF 


Slik er forskningsmidlene fordelt i dag. Illustrasjon: NIFU

Fakta: Hva anbefaler KSF?

  • KSF anbefaler at et nasjonalt organ (KSF) legges til KS for å koordinere fire regionale samarbeidsorgan.
  • I samarbeidsorganene skal kommunerepresentanter fra regionene sitte, sammen med representanter fra universitets- og høgskolesektoren, forskningsinstituttene og brukerorganisasjonene.
  • KSF mener at finansiering av forsknings- og utredningsvirksomhet rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene på sikt må opp på samme nivå som i spesialisthelsetjenesten.
  • For de første ti årene er målet 1 % av de samlede driftsutgiftene for tjenestene. KSF anbefaler at staten bidrar med friske midler og mener en forpliktende statlig opptrappingsplan er spesielt avgjørende de første seks-åtte årene.
  • KSF mener også at enkeltkommuner, på frivillig basis, bør bidra økonomisk til kunnskapsløftet.
  • Rapporten skal nå overrekkes Helse- og omsorgsdepartementet med en anbefaling fra HO21-rådet om hvordan arbeidet til KSF bør tas videre.

Les hele rapporten

Fakta: Om Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF)

  • Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) ble opprettet på rådsmøte i HelseOmsorg21 i mars i 2017. Frem til utgangen av 2018 jobbet ekspertgruppen med å følge opp «satsingsområde Kunnskapsløft for kommunene» i HelseOmsorg21-strategien. Målet med arbeidet har vært å sørge for styrket forskning, innovasjon og utdanning innenfor kommunenes helse- og omsorgstjenestene.
  • KSF har bestått av 11 personer med kommunal erfaring eller kompetanse innenfor helse- og forskningsfeltet, deriblant rådmenn, ledere fra fagfeltet, kommuneoverleger, forskere innenfor feltet fra fagmiljøene på NTNU, UiO, HiOA og UiT, samt representanter fra Folkehelseinstituttet og brukerorganisasjonene. KS har hatt sekretariatsfunksjonen.
  • I tillegg har observatører fra næringslivet, Forskningsrådet, instituttsektoren, Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet, Helse og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vært til stede på- og bidratt i arbeidet.

Les mer om KSF