Samlingen skulle vært avholdt i mai, men ble utsatt på grunn av covid-19. Dette var Gode pasientforløps 41. nettverkssamling siden arbeidet startet i 2016, og den første som ble arrangert digitalt.

Det er best å møtes

En nettbasert samling er ikke det samme som et webinar, dialog er viktig. På den nettbaserte samlingen var programmet komprimert – fra to til én dag. Før og etter samlingen var det korte Teams-møter med lederne av forbedringsteamene for å gå gjennom og deretter oppsummere erfaringer.

Tre forbedringsteam satt samlet, ett team samlet halvparten av deltakerne, mens resten satt hver for seg eller to og to. Selv om det tekniske fungerte godt, var lederne av forbedringsteamene enige om at det beste er å samles fysisk. Går ikke det, så er det fint å sitte flere sammen. Og det er viktigere enn før at innlederne klarer å engasjere deltakerne.  

Erfaringer fra Møre og Romsdal og Oslo

Britt Valderhaug Tyrholm, spesialrådgiver Helse Møre og Romsdal HF, fortalte i sitt innlegg at arbeidet med å lage et forløp for den eldre multisyke pasient i Møre og Romsdal startet allerede i 2015, og så kom Gode pasientforløp med læringsnettverk i 2017-2019. Arbeidet har gitt gode resultater, og den lokale ressursgruppa viderefører arbeidet, blant annet ved å arrangere fagdager og lokale samlinger.

Leder team utvikling og implementering i Bydel Østensjø, Karla Robles Larsen, fortalte om arbeidet i Oslo. Læringsnettverket har utviklet Oslomodellen for pasientforløp for eldre og kronisk syke med felles sjekklister og prosedyrer. Det er sterke føringer i Oslo på at arbeidet skal videreføres.

Omstart i Hvaler kommune

Fagrådgiver Anne Johansen i Hvaler kommune snakket i sitt innlegg om utfordringer i forbedringsarbeidet på grunn av mange lederskifter og en periode med høyt sykefravær. Arbeidet med pasientforløp fortsetter når omorganiseringen er gjennomført.

Alle ansatte er informert, sjekklistene er testet ut, basiskompetanse er identifisert og tavler er utviklet. Kommunen markerte Hva er viktig for deg?-dagen for første gang i 2019, og i år ønsket kommuneledelsen også å stille spørsmålet til innbyggerne. Grundig forarbeid, blant annet intervjuer med fem pasienter, har gitt et godt grunnlag for fortsettelsen.

Målinger på Sykehuset Østfold

Sykehuset i Østfold har jobbet med sjekkliste for utreise fra sykehuset.

- Det har skjedd noe som nesten er magi. Alle døgnområdene har satt seg ned og målt, sa organisasjonspsykolog Rachel Lørum.

Hun la til at noen avdelinger også har gått videre og målt kvaliteten i bruken av sjekklisten. Det er langt mer krevende, men det er disse enhetene som har kommet lengst i arbeidet.

Sammen med kommunene har sykehuset arbeidet med et nytt og forbedret pasientforløp for eldre og kronisk syke med nye løsninger; i tidlig fase, når akutt sykdom oppstår og i overgang fra sykehus til kommune. I samarbeidsutvalget får også de kommunene som ikke har deltatt i læringsnettverk informasjon om arbeidet.

Godt forankret arbeid i Sarpsborg og Fredrikstad

Kvalitetsrådgiver Ellinor Andreassen fortalte at teamet i Sarpsborg kommune tok utgangspunkt i deler av modellen som ble utviklet i Oslo og har tilpasset denne til eget bruk. Sjekklister er endret og revidert mange ganger og lagt inn i kvalitetssystemet. En av sjekklistene er nå i versjon 12. Fordelen er at de som bruker og er med på å utvikle sjekklistene føler et eierskap til disse.

Forbedringsteamet har også laget et e-læringskurs om hva et pasientforløp er og hvordan sjekklistene skal brukes. Kurset testes nå ut, og prototypen er lagt inn i KS Læring.

Arbeidet med å utvikle gode pasientforløp har vært godt forankret i Fredrikstad kommune. Virksomhetsleder Elin Martinsen fortalte at innføring av sjekklister og omorganisering av korttidsplassene har vært viktige tiltak. Alle rulleringsplasser er samlet i en avdeling, og det er innført samhandlingssykepleier i institusjon. Dette har blant annet resultert i at gjennomsnittlig liggetid i korttidsplass er redusert med ni døgn det siste året, og at pårørende involveres raskere enn før.

Etikk og samhandling og forebygging

Christine Haga Sørlie leder satsingen Samarbeid om etisk kompetanseheving i KS. I sitt innlegg snakket hun om etisk refleksjon og verdibevissthet og betydningen for kvalitet, trivsel og samhandling.

Det er ingen nettverkssamling uten faglig inspirasjon fra Anders Grimsmo, professor emeritus NTNU, som holdt innlegg om samhandling og forebygging. Personsentrert er noe annet enn pasientsentrert, og samvalg er en prosess med aktiv deltakelse fra både pasient og helsepersonell.

Stipendiat Cecilie Fromholt Olsen ved OsloMet skulle delta på samlingen, men måtte melde avbud. Olsen tar doktorgrad på helsearbeideres erfaringer med å utvikle pasientforløp gjennom læringsnettverk.

Arbeidet videreføres

Arbeidet med å utvikle gode pasientforløp forsetter i Østfold. Det vil bli arrangert en regional erfaringssamling i 2021 og en nasjonal erfaringssamling i januar.

Program for samlingen
Opptak av samlingen
Postere

Britt Valderhaug Tyrholms presentasjon, på opptaket ca. 00.13
Karla Robles Larsens presentasjon, på opptaket ca. 00:35
Anders Veges presentasjon, på opptaket ca. 53:30
Anne Johansens presentasjon, på opptaket ca. 01:34.00
Rachel Lørums presentasjon, på opptaket ca. 01:46.00
Ellinor Andreassens presentasjon, på opptaket ca. 02:08.00
Elin Martinsens presentasjon, på opptaket ca. 02:23:00
Christine Haga Sørlies presentasjon, på opptaket ca. 02:35:50
Anders Grimsmos presentasjon, på opptaket fra ca. 03:10.00
Sigrid J. Askum og Anders Veges avslutning, fra ca. 03:54:00 i opptaket