Doktorgradsarbeidet «Holistic continuity of care» gjennomføres ved Senter for omsorgsforskning, sør og er tilknyttet Institutt for Helse- og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder. Elin Rogn Nilsen er utdannet sykepleier, har en mastergrad i helsefag og har arbeidet både på sykehus og i kommunehelsetjenesten. Da doktorgradsstipendet ble lyst ut, grep hun sjansen.

Bruk av sjekklister på Østre Agder

Som en del av arbeidet gjennomfører Nilsen tre studier som skal resultere i tre artikler. Den første av artiklene ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Clinical Nursing i sommer.

Studien ble gjennomført som tre fokusgruppeintervjuer. 18 sykepleiere fra åtte kommuner på Østre Agder, som alle bruker sjekklister i arbeidshverdagen, deltok. Kommunene er svært forskjellige, det samme er sjekklistene de har utarbeidet.

I intervjuene var implementeringsprosessen, fordeler og ulemper ved bruk av sjekklister og behovet for nødvendig kompetanse viktige temaer som ble belyst.

- For at du skal sikre kontinuiteten i omsorgen for de eldre, så må listene ha med det viktigste. Samtidig må listene være praktiske å bruke. Hvis listene bare brukes halvparten av gangene, da blir det ingen kontinuitet. Det handler om å finne den gyldne middelvei, og det kan være ganske utfordrende, forteller Nilsen.

Sjekklistene skal gjøre at du løfter blikket

Det er lett å tenke på hva som kommer pasienten til gode, men det er også viktig å vurdere hva som er praktisk mulig i arbeidshverdagen. Disse to hensynene må balanseres.

Ett av funnene til Nilsen var at det å følge en liste fort kan bidra til at man glemmer ting man ellers ville ha husket. Det er derfor viktig at listene er presise og har god faglig kvalitet, men likevel ikke blir for omfattende. Sjekklister skal stimulere helsepersonell til å bruke og utvikle sitt kliniske blikk. Elin Rogn Nilsen referer til Atul Gavandes bok The Checklist Manifesto. Her sier forfatteren at sjekklister skal skru på folks hjerner, ikke sku de av.

- Sjekklister har også vist seg å være en fin måte å ta ned vitenskapelig forskning på et anvendelig nivå, det synes jeg er fint. Det er en god måte å få ny kunnskap ut i praksis på, sier Elin Rogn Nilsen.

Lederens rolle og ekstra ressurser

Nilsen fant en god del om lederens rolle og betydningen av å få støtte i arbeidet.  Lederen må vise et bilde av framtiden og må formidle hensikten med arbeidet. Hvis ikke er det veldig vanskelig å få de ansatte med på laget.

- Lederens rolle er uhyre viktig i implementeringsfasen. Det er vanskelig å skape entusiasme dersom ikke lederen er med på å dra lasset, konstaterer hun.

Nilsen legger til at forskningen også viser at utviklingsarbeid krever ekstra ressurser. Dersom du prøver å implementere uten ekstra ressurser, så er det en stor fare for å mislykkes. Det viser også forskningen til Tove Røsstad.

To artikler til

Den neste artikkelen vil omhandle personsentrert omsorg og hva er viktig for deg? Elin Rogn Nilsen har gjort individuelle intervjuer med eldre pasienter. Mange mener mye om hva som er bra for pasientene, derfor er det så viktig å høre hva de selv mener. Brukerne kjenner ikke til sjekklistene eller arbeidet som er gjort i læringsnettverket – men de må bli hørt. Artikkelen er forventet ferdig like før jul.

Den tredje artikkelen kommer neste vår, og doktorgradsarbeidet skal etter planen avsluttes før jul i 2020.

- Jeg ønsker at funnene mine skal ha praktisk nytte. Artiklene skrives på engelsk, derfor blir arbeidet med å formidle resultatet av arbeidet viktig, sier Elin Rogn Nilsen.