Publisert: 15.08.2023
Sopra Steria har gjennomført et FoU-prosjekt for KS med formål om å sammenstille og analysere hvilke kompetanser og ferdigheter ledere i helse- og omsorgssektoren trenger for å lykkes med gevinstrealisering ved implementering av velferdsteknologi. På bakgrunn av en omfattende litteraturstudie av forskning på feltet og en casestudie bestående av dybdeintervjuer med ledere i ulike kommuner, har forskerne identifisert fire nødvendige kompetanser for å lykkes med implementering og gevinstrealisering av velferdsteknologi. Dette er:
Endringsledelse, tverrfaglighet og samskaping, helhetlig implementering og drift, og gevinstrealisering.
Tverrfaglige team
Et hovedfunn fra litteraturstudien er at alle berørte fag, avdelinger og etater i kommunen må møtes til tverrfaglig samarbeid og samskaping for å utvikle nye rutiner, roller og ansvarsområder ved innføring av velferdsteknologi. Ledere som er intervjuet legger ikke i tilstrekkelig grad opp til samskapingsprosesser ved innføring av velferdsteknologi, noe som peker på behovet for mer kompetanse inne prosessledelse, ikke bare prosjektledelse.
Mange ledere undervurderer den strategiske betydningen teknologikompetanse har for ledere og deres evne til å drive digital transformasjon
Gjennom intervjuene avdekkes det også at ledernes praksis og erfaringer fra implementering av velferdsteknologi ofte er gjort på et svakere og mindre strukturert forarbeid enn det man burde forvente.
Den større omstillingen og transformasjonen som forskningslitteraturen trekker frem som helt sentral for å hente gevinster av velferdsteknologi, er ikke observert i studien
Forskerene anbefaler at den vesentlige omstillingen og forbedringen av helse- og omsorgstjenestene som kreves for å realisere gevinster av velferdsteknologi, må forbli et lederansvar, forankret helt opp på toppledelsen i kommunen. Gjennom intervjuene avdekkes det at ledere opplever stor nytte av velferdsteknologikoordinatorer og superbrukere, særlig fordi disse avlaster ledere som har svært presset kapasitet. Det kan imidlertid være en utfordring dersom ansvaret for velferdsteknologi settes ut til slike ressurspersoner, mens ledere kun konsentrerer seg om «vanlig drift».
